Bakteppet for Borgartings kjennelse er en arbeidstvist som denne uken verserer i Oslo tingrett. En tidligere redaktør i mediehuset Egmont ligger i konflikt med selskapet, og anfører at hun er utsatt for en ulovlig endringsoppsigelse og presset ut.
I oppkjøringen til saken begjærte redaktøren bevistilgang til korrespondanse som var gått mellom Egmont og saksøkerens nærmeste leder, i forbindelse med at det ble inngått sluttavtale. Dette inkluderte advokatkorrespondanse.
– Ikke betrodd materiale
Redaktørens prosessfullmektig, Jane Veivåg Ulset, anførte på vegne av klient at advokatkorrespondansen i dette tilfellet ikke var underlagt bevisforbud. Hun pekte på at det her ikke dreide seg om kommunikasjon mellom advokat og klient, men snarere advokatkorrespondanse mellom to motparter. Dette kan ikke anses som betrodd materiale, men heller ekstern korrespondanse mellom to parter ved bruk av advokater, som ikke omfattes av bevisforbudet, het det i anførselen, som retten refererer.
Oslo tingrett ga i november redaktøren medhold, men kjennelsen ble anket til Borgarting lagmannsrett. Der anførte både Egmont og den involverte redaktørens leder at disse mailene måtte omfattes av bevisforbudet, og at de var utvekslet mellom advokatene med formål om å løse en konkret tvist, i forvissning om at advokaten hadde taushetsplikt.
Disse representeres av Jørgen Burdal fra Bull & Co og Audun Lillestølen fra Langseth.
Fikk medhold
Lagmannsretten var enig med Egmont, og skrev:
«I dette tilfellet er beskyttede – «betrodde» – opplysninger utvekslet mellom advokater som ledd i utførelsen av et advokatoppdrag for henholdsvis Egmont og B. Slik utveksling av klientopplysninger innenfor rammen av et advokatoppdrag, for eksempel med sikte på å finne en omforent løsning mellom partene, innebærer etter lagmannsrettens mening ikke at opplysningene er gjort tilgjengelig for utenforstående, med den konsekvens at taushetsvernet for opplysningene er falt bort overfor enhver tredjeperson. I motsatt fall ville beskyttelsen av advokatkorrespondanse bli kraftig uthulet og bare gjelde så langt opplysningene ikke er benyttet i en partsprosess. Det er ingen holdepunkter for en slik løsning i rettspraksis.»
Lagmannsretten mener det er uten betydning at Egmonts advokat ikke på selvstendig grunnlag har taushetsplikt for advokatkorrespondanse fra den andre partens prosessfullmektig. Det avgjørende er opplysningenes art, ikke hvem som besitter dem, skriver lagmannsretten.
Den tidligere redaktøren anket avgjørelsen til Høyesterett, som sist uke nektet å fremme spørsmålet.
– Synd
– Det var synd at Høyesterett ikke ville behandle anken, fordi det innebærer at lagmannsrettens avgjørelse blir stående. Der er det lagt til grunn at det er opplysningens art som er avgjørende for om bevisforbudet i tvl § 22-5 får anvendelse, sier advokat Jane Veivåg Ulset.
Hun fremhever at bestemmelsens formål er å beskytte betroelser i relasjonen advokat-klient.
– Vi anførte derfor i anken til Høyesterett at det det ikke er opplysningene som sådanne – arten – som er beskyttet, men relasjonen. Og spørsmålet er derfor om opplysningene befinner seg innenfor rammen av relasjonen mellom klient og advokat, eller utenfor denne rammen, sier Ulset.
Hovedforhandling i den underliggende arbeidstvisten startet opp mandag, og er berammet over fem rettsdager.
