Vant i EMDs storkammer – tapte i Høyesterett

Norge ble i desember 2021 felt for krenkelse av EMK artikkel 8, i en sak der et barn var blitt adoptert av fosterforeldrene, i strid mot den somaliske morens vilje. Saken blir normalt omtalt som Abdi Ibrahim-saken.

Grunnen til at saken ble sluppet inn til storkammerbehandling, var at EMD skulle drøfte hvorvidt tvangsadopsjonen også innebar en krenkelse av religionsfriheten. Barnets biologiske mor var muslim, mens adoptivforeldrene er kristne.

EMD kom enstemmig til at retten til familieliv var krenket, men at det ikke forelå noen selvstendig krenkelse av religionsfriheten etter artikkel 9. EMD la blant annet vekt på at forsøk ble gjort på å finne en muslimsk fosterfamilie, uten hell. Storkammeret mente imidlertid at det lave antallet samvær, som til slutt ledet frem til adopsjon, «failed to take due account of the applicant’s interest in allowing X to retain at least some ties to his cultural and religious origins.»

Dette var den andre norske barnevernsaken som ble løftet til storkammerbehandling i Strasbourg, etter at domstolen i 2019 felte Norge i den såkalte Strand Lobben-saken om tvangsadopsjon.

Gjenåpning

Etter EMDs avgjørelse før jul, har den biologiske moren begjært saken om tvangsadopsjon gjenåpnet. Det er dette spørsmålet domstolene nå har avgjort. Lagmannsretten vurderte saken i mars, i en kjennelse som til nå ikke har vært offentlig kjent.

Det blir den imidlertid nå, i det Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å nekte den biologiske morens anke til Høyesterett fremmet. Lagmannsrettens avgjørelse er dermed rettskraftig. Lagmannsretten kom til at det av hensyn til barnet, som har bodd stort sett hele sitt 12 år gamle liv hos adoptivforeldrene, ikke er forsvarlig å starte en ny rettsprosess. Lagmannsretten skrev:

«En eventuell ny sak som medfører samvær og opphevelse av adopsjon vil klart være et inngrep i privatlivet og familielivet til gutten og adoptivforeldrene. I utgangspunktet er dette i strid med EMK artikkel 8. Det må kreves meget gode grunner for at det likevel skal gjøres, og hensynet til barnets beste må være sentralt. Når foreldreansvaret fratas biologiske foreldre og det besluttes adopsjon, gjelder det etter norsk rett, EMK og praksis fra EMD strenge krav, se HR-2020-661-S, særlig avsnitt 99. Opphevelse av adopsjon som har vart så lenge som her er langt på vei et like inngripende tiltak, og mye taler for at det skal være like strenge krav.»

– Sterkt traumatisert

Lagmannsretten la til grunn at det i avgjørelser som dette ikke bare kan sees hen til situasjonen da den opprinnelige dommen ble avsagt, men også til situasjonen slik den er nå.

– Storkammersaken som enstemmig konstaterte krenkelse er mine klienter blitt gjort kjent med, og de finner selvsagt dette beklagelig på vegne av biologisk mor. Deres oppdrag har likevel hele tiden vært at de har påtatt seg ansvaret for et barn som har vært sterkt traumatisert, og hvor adopsjonsprosessen, som ikke var initiert av dem, men av barnevernet, skulle trygge og ivareta gutten. Prosessen med flere behandlinger i Strasbourg, og flere samtaler som har involvert gutten, har skapt mye uro. Det er derfor gledelig for det vernede familielivet i guttens adoptivhjem at saken nå er avsluttet, sier advokat Mette Yvonne Larsen, som har representert adoptivforeldrene i saken.

Også i Strand Lobben-saken pågår det en prosess der den biologiske moren jobber for gjenåpning av adopsjonssaken. Prosessen her er imidlertid gått vesentlig saktere enn i Abdi Ibrahim-saken, og begjæringen ligger fortsatt til behandling i tingretten.