FNs verdensdag for menneskerettigheter retter søkelyset mot arbeidet som er gjort og gjenstår for å sikre menneskerettighetene. I Norge liker vi å tro at vi ligger i verdenstoppen når det kommer til ivaretakelse av menneskerettighetene. Jussgruppen WayBack mener imidlertid at det er flere problematiske sider ved gjennomføringen av varetektsfengsling i Norge sett opp mot menneskerettighetsidealet.

Nødvendig eller betenkelig?

Straffeprosessloven angir reglene for varetektsfengsling. Det må være skjellig grunn for mistanke for at visse lovbrudd er begått, i tillegg kreves det at retten foretar en konkret helhetsvurdering. I denne vurderingen er faren for at nye straffbare handlinger begås, bevisforspillelse, unndragelse og allmennhetens rettsfølelse sentrale momenter.

Reglene gir uttrykk for et legitimt behov; kriminalitetsbekjempelse. I flere tilfeller er det derfor nødvendig med varetektsfengsling. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvordan ordningen fungerer i dag.

Varetektsfengsling og menneskerettighetene

Menneskerettighetene gjelder i dag som norsk lov, og går foran nasjonale regler ved eventuell motstrid. Til tross for dette, har Norge mottatt kritikk for manglende ivaretakelse av menneskerettighetidealene. FNs torturkomité står bak noe av kritikken. Norge har forpliktet seg til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff etter FNs torturkonvensjon. Vi mener at ved hyppig bruk av varetekt og isolasjon blir denne rettigheten utfordret.

Jussgruppen Wayback besøker ukentlig fengslene i Bergensområdet. De fleste innsatte vi har snakket med, uttrykker at tiden i varetekt oppleves som den tøffeste perioden i fengselet. En av årsakene til dette er at de ikke vet hvor lenge de blir sittende. Dette skyldes at det vurderes fortløpende i domstolene om det er grunnlag for å opprettholde fengslingen. Det finnes imidlertid ikke en absolutt frist for når tiltale må tas ut i Norge slik som i de fleste andre land.

Bruken av isolasjon

I tillegg befinner mange av de som varetektsfengsles seg midt i en livskrise. Det er flere som ikke assosierer seg selv med kriminelle gjerninger, og derfor oppleves møtet med fengselsvesenet som en særlig tung påkjenning. Statistikken viser at hele 77 prosent av de som begår selvmord i fengsel, gjør det mens de sitter i varetekt. Dette er et urovekkende tall.

En ytterligere belastning flere varetektsfengslede opplever, er isolasjon. En besøksrapport fra Sivilombudets forebyggingsmandat fra Oslo fengsel (2018) viser at flere varetektsfengslede opplever å være innelåst på cellen i over 16 timer i døgnet. Noen er også låst inn i over 22 timer. Som mandatet peker på regnes innlåsing i over 22 timer internasjonalt som isolasjon. Ved isolasjon fratas de varetektsfengslede det grunnleggende behovet for meningsfull kontakt med andre mennesker. Det er godt dokumentert at isolasjon er svært helseskadelig, og det er ikke uvanlig med reaksjoner som depresjon, selvskading og selvmordstanker.

Menneskene som sitter varetektsfengslet er ikke endelig dømt, men opplever den mest inngripende statlige myndighetsutøvelsen. En forholdsmessig bruk av varetekt kan legitimeres. Det kan likevel være problematisk hvis det plasseres for mange i varetekt, og disse holdes varetektsfengslet for lenge.