Varsler ny gjennomgang av ransakingspraksis etter nyttår

Noen rusreform fikk regjeringen aldri landet før den nå går av. Men debatten rundt forslaget har likevel satt minst to varige spor:

For det første har domstolene fulgt opp med en helt usedvanlig omlegging av straffutmålingspraksis. Sist uke ble dette fulgt opp med nok en avgjørelse fra Oslo tingrett, der samtidig dommeren konstaterer at «det er «dristig å allerede nå gjøre et markant brudd med etablert rettspraksis med henvisning til en reform som tross alt pr. i dag ikke er politisk vedtatt» (ikke publisert).

For det andre førte debatten til at det ble avdekket hvordan det internt i påtalemyndigheten var forskjellig syn på hvilke tvangstiltak som var tilgjengelige dersom en person ble pågrepet med mindre mengder narkotika. Dette førte igjen til at riksadvokaten i april sendte ut et korrigerende brev til alle landets politidistrikter.

Les: Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk

Vil se etter forbedring

Nå opplyser riksadvokaten at det vil bli gjort en ny undersøkelse av dette i første halvår 2022. Dette fremkommer i et brev Jørn Sigurd Maurud sist uke sendte ut til alle landets politidistrikter.

– Vi er kjent med at Politidirektoratet og politidistriktene allerede er i gang med opplæringstiltak basert på de påpekninger som er gjort i riksadvokatens brev av 9. april 2021. Den oppfølgende undersøkelsen som er varslet i 2022, er begrunnet med at vi ønsker å se om det nevnte brevet og de tiltak som er iverksatt har forbedret politiets håndtering av sakene.

Det sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokatembetet. Han har også fått ansvaret for å gjennomføre kartleggingen av hva som egentlig har vært praksis på området. Uttalelser gitt i forbindelse med høringen av rusreform, kunne tyde på at både kroppslige undersøkelser og husransakinger er blitt gjort ene og alene på grunnlag av mistanke om ruspåvirkning.

Statsadvokatene fikk i vår frist til 1. oktober med å rapportere tilbake om praksis i sine embetskretser, men Thue sier det vil ta tid før offentligheten får vite noe om resultatet.

– Vi har nettopp begynt med å gjennomgå de regionale rapportene. Før vi vet mer om innholdet er det vanskelig å ha noen kvalifisert oppfatning av om når vår rapport kan være ferdig. Vi ønsker derfor ikke å gi noen signaler om når rapporten kan forventet ferdigstilt.

Frykter ressursmangel

Regjeringen satte nylig ned et offentlig utvalg som skal vurdere den eventuelle rolleblandingen mellom organisasjonen Norsk Narkotikaforening og politiet. Flere, blant andre førsteamanuensis Katrin Holter, har argumentert for at denne undersøkelsen også burde inkludere ransakingspraksis. Begrunnelsen er blant annet en frykt for at manglende notoritet rundt praksis vil gjøre undersøkelsen ufullstendig.

– Jeg vil vel tro at et regjeringsnedsatt utvalg vil få muligheten til å angripe problemet på en annen måte. De vil gjerne kunne gå lenger enn til bare å innhente skriftlig dokumentasjon. Det kan forsåvidt også statsadvokatene gjøre også, men spørsmålet er om de har ressurser til det, uttalte Holter til Rett24 i august.

Thue mener statsadvokatene vil ha tilstrekkelige ressurser til å gjøre en reell kartlegging.

–Undersøkelsen skal kartlegge dagens praktisering av ransakingsreglene i narkotikasaker gjennom intervjuer, rutinegjennomganger og en saksgjennomgang. Hovedmålet er å finne frem til om det har vært systematiske feil eller mangler ved politiets håndtering av tvangsmiddelbruken i mindre narkotikasaker. Etter at riksadvokaten har analysert og satt sammen rapportene fra statsadvokatembetene vil vi, slik vi ser det, ha et godt grunnlag for å vurdere om det finnes systematiske feil eller mangler i politiets praktisering av tvangsmiddelbruken i denne type saker.

Neste skritt vil være å vurdere, og eventuelt iverksette, tiltak, slik at feil og mangler kan rettes opp, sier Thue.

Har gjort intervjuer

– Det er fra flere holdt blitt innvendt mot denne undersøkelsen at det i liten grad er notoritet rundt den type ransakinger det ofte vil være snakk om. I hvilken grad har dette vært et metodeproblem, og i hvilken grad er undersøkelsen basert på intervjuer med tjenestemenn i førstelinje, og ikke kun saksdokumentgjennomgang?

– Når det gjelder metode, omfatter saksgjennomgangen alle saker om bruk og besittelse av narkotika i uke 25 og 42 i 2020 og uke 3 i 2021. Ukene er tilfeldig valgt, men da slik at det ikke skulle være for gamle saker og alle ukene skulle være før riksadvokatens brev av 9. april 2021. At vi ikke valgte å gå lenger tilbake i tid skyldes at undersøkelsen er et ledd i statsadvokatenes fagledelse. I denne sammenheng er det viktig for oss å understreke at undersøkelsen også omfatter intervjuer av relevant personell og rutinegjennomgang. Det er summen av disse tre elementene som skal danne grunnlag for våre vurderinger i den nasjonale rapporten.

Thue opplyser at spørsmålet om liten eller manglende notoritet, omkring for eksempel mistankegrunnlaget, er ett av elementene som vil bli viet oppmerksomhet ved gjennomgangen av de regionale rapportene.

– Resultatene vil avgjøre om det er behov for å gi direktiver om bedre notoritet i saksdokumentene, sier Thue.