Varslingssystemet minner om andre juridiske prosesser. Det er anklagere og anklagede, advokater, bevisførsel og uavhengige tredjeparter som tar stilling til saken. Men prosessformen mangler noe helt grunnleggende: Krav og påstander som definerer, avgrenser og bestemmer mulige utfall.
Forestill deg at sjefen forteller at virksomheten har mottatt et anonymt varsel om at du har hatt «for tett kontakt» med en leverandør som nylig fikk en større kontrakt. Varslet problematiserer habilitet, integritet og pengebruk, men hva forsvarer du deg egentlig mot?
Usikkerhet
Forsvarer du deg mot brudd på interne etiske retningslinjer? Brudd på fullmakter? Forsvarer du deg mot mulig anmeldelse for underslag og bedrageri, eller mot en mulig arbeidsrettslig sanksjon, som oppsigelse eller redusert utbetaling etter en bonusavtale? Kanskje du ikke forsvarer deg selv, men virksomheten, for eksempel mot omdømmetap eller foretaksansvar? Er du vitne eller er tiltalt?
Denne usikkerheten og ubestemtheten skaper et særskilt kontradiksjonsproblem. I rettslige prosesser er kontradiksjonen strukturert rundt kravet, hvilke rettsvirkninger som står på spill og hvilke vilkår som må være oppfylt. De som forsvarer seg, vet hva slags ansvar som vurderes.
I mange varslingssaker er situasjonen annerledes. Det er ingen rettskrav og ingen påstander. Det som skal vurderes er om det er skjedd noe kritikkverdig, men uvisst etter hvilke normer og med hvilke mulige utfall. Når dette er uklart, blir kontradiksjonen dårlig, selv når den formelt sett er til stede.
Semijuridisk
Retten til anonym varsling kan forsterke problemet ytterligere, men det grunnleggende problemet ligger i at prosessen etterligner en rettslig prosess uten krav og påstander som strukturerer prosessen og avgrenser utfallene.
Resultatet er en prosess som ser juridisk ut, men som savner en definerende bit i juridiske prosesser, nemlig kravet. Etter Høyesteretts avgjørelse i Nortura-saken er i tillegg den nedre terskelen for varsling nærmest ikke-eksisterende – å varsle er «å si fra». Som Arnulf Tverberg problematiserer i siste Lov og Rett kan dette tvinge en rekke saker inn i disse semijuridiske varslingsprosessene, som aldri burde vært behandlet slik.
Resultatet er blitt et «one size – fits none»-system, med dårlig rettssikkerhet for alle involverte. Systemet burde endevendes. I det endevendte systemet må kravet ha en helt sentral plass.
