Rett24 skriver torsdag 18. mars om tildelingene innenfor rettshjelpfeltet. Her blir tilskuddsordningen for rettshjelptiltak blant annet kritisert. Men den åpne, søknadsbaserte ordningen ble innført nettopp for å styrke rettshjelpfeltet, ikke svekke det.

At alle skal ha mulighet til å forsvare seg i en rettferdig rettssak er en bærebjelke i rettsstaten. Venstre mener det er viktig at vi har ordninger som sikrer at alle, uavhengig av bakgrunn eller økonomi, får rettshjelp. Derfor har ved flere anledninger jobbet for å styrke de spesielle rettshjelptiltakene. Bevilgningene over statsbudsjettet har økt fra 48,5 millioner kroner i 2017 til 59,8 millioner kroner i 2021.

Frem til 2019 var tilskuddene til rettshjelptiltak øremerket hver enkelt organisasjon på statsbudsjettet, som Rett24 skriver om. Dette var uheldig av flere grunner.

I seg selv bidrar øremerking til en sårbarhet. Da blir politiske forhandlinger avgjørende i tildelinger som heller burde vektlegge behov og faglige kriterier. Det er ikke mange år siden Venstre kjempet for å reversere kutt til blant annet Jussbuss, JURK og NOAS i budsjettforhandlingene.

Fra og med 2020 har rettshjelptiltak vært organisert under en samlet bevilgning på statsbudsjettet. Statens sivilrettsforvaltning fordeler posten etter søknad fra organisasjonene, og det er åpent for at alle aktuelle tiltak kan søke om tilskudd.

Å basere tildelingene på en åpen søknadsprosess bidrar til en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Med andre ord får vi mer rettshjelp for midlene.

Med nye prosedyrer for tildeling, blir forvaltningen av tilskudd forankret i faglige vurderinger. Endringen gjør at organisasjoner får en likere og mer rettferdig tilgang til rettshjelpsmidler. Dette bidrar til å styrke rettshjelpen, ikke svekke det.

Jeg har stor forståelse for at rammetildelingene oppleves som uforutsigbare for rettshjelptiltakene. I NOU 2020:5 “Likhet for loven” anbefales det at tilskudd skal gis for mer enn ett år av gangen. Rettshjelpsutvalget peker blant annet på at rettshjelptiltakenes arbeid er svært diversifisert og lite kvantifiserbart. I tillegg er det ressurskrevende å skrive søknader. Flerårige tildelinger vil gi mer forutsigbarhet for tiltakene. Akkurat nå er utredningen til behandling i Justisdepartementet, og det er naturlig at innretningen av tilskuddsordningen vurderes i lys av dette.

Foruten det viktige arbeidet aktører innen rettshjelpfeltet gjør, er det også et problem at alt for få kvalifiserer til rettshjelp. I 2017 var det kun 9 prosent av befolkningen som falt innenfor grensene for fri rettshjelp, og det er grunn til å tro at andelen har sunket siden. Til sammenlikning har både Danmark og Sverige dekningsgrader på over 40 prosent. Venstre mener at en langt større andel av befolkningen bør omfattes av ordningen med rettshjelp enn det som er tilfellet dag.

Vi er opptatt av å utvide rettshjelpsordningen til å dekke flere områder enn det som angis i loven. Videre må alle innbyggere få mulighet til å avklare om de har en reell juridisk sak og faktisk trenger rettshjelp. Derfor vil vi opprette en førstelinjetjeneste som kan bidra til tidlig avklaring av rettshjelpsbehov.

Frivillige organisasjoner som Jussbuss gjør en viktig jobb for rettsstaten vår, men det må aldri bli en sovepute for det offentlige. Det er politikerne som har ansvar for å sørge for en rettshjelpordning som treffer de med behov for det. Dypest sett handler tilgang til rettshjelp om frihet og muligheter. Det skal vi i Venstre fortsette å jobbe for.