Tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, ble i den såkalte våpensaken i 2018 etterforsket for underslag og grov uforstand i tjenesten. Etter at saken var henlagt, ba VG om innsyn i flere sentrale dokumenter fra saken, blant annet utskrifter fra avhør. Med unntak av selve påtalevedtaket om henleggelse, ble begjæringen avslått.
Dette avslaget har nå VG ført hele veien gjennom domstolene, uten hell. Høyesterett slår fast at hensynet til VGs ytringsfrihet må vike for hensynet til siktedes personvern. Høyesterett skriver:
«Et sentralt utgangspunkt er, som jeg flere ganger har fremhevet, at det innsynet som er gitt i settesjefens påtalevedtak, langt på vei gir et tilstrekkelig grunnlag for offentlig debatt. Når dette holdes opp mot det inngrepet i As personvern som innsyn i politiforklaringene vil være, er jeg kommet til at inngrepet i ytringsfriheten her er proporsjonalt og overbevisende begrunnet. Mitt syn er derfor at i den utstrekning EMK artikkel 10 nr. 1 gir grunnlag for et krav om innsyn i politiforklaringene, var det etter EMK artikkel 10 nr. 2 likevel adgang til å avslå kravet.»
Avslaget til tross kan VG notere seg en ikke ubetydelig seier på pressens vegne. Lagmannsretten avslo nemlig begjæringen med den begrunnelse at innsyn i denne typen dokumenter ikke var vernet av ytringsfrihetsbestemmelsen i det hele tatt. Dette er ikke Høyesterett enig i.
Retten fremhever at selv om det normalt er domstolsbehandlingen som skal sikre allmennhetens innsynsrett i strafferettspleien, så blir dette annerledes når saken er henlagt. Høyesterett skriver:
«I slike tilfeller kan ikke offentlighetshensynet ivaretas gjennom det innsynet som oppnås i forbindelse med en domstolsbehandling. Når saken avsluttes uten at det skjer noen behandling i domstolene, kan offentlighetens behov for innsyn i saken og politiets og påtalemyndighetens behandling av den vanskelig ivaretas på annen måte enn gjennom dokumentinnsyn. Dette må være et sentralt utgangspunkt ved vurderingen etter EMK artikkel 10.
Resultatet er at påtalemyndigheten vinner saken om de konkrete dokumentene, mens VG langt på vei får medhold når det gjelder de prinsipielle rettsspørsmålene saken reiste. Høyesterett tilkjenner derfor ikke sakskostnader.
– Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet påtalemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette må avgjøres for hvert enkelt tilfelle, sier VG sjefredaktør Gard Steiro i en pressemelding.
.jpg.jpeg?quality=85)