Grensen mellom kjærester og samboere har stor betydning i saker om vold og trusler. Høyesterett har nå en mulighet til å trekke opp retningslinjer for denne grensedragningen.

Den 3. november behandler Høyesterett en sak der tingretten dømte en mann til fengsel i seks måneder for overtredelse av straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, § 263 om trusler og § 266 om hensynsløs adferd, i samsvar med tiltalen. Lagmannsretten anvendte derimot § 282 om mishandling i nære relasjoner og skjerpet straffen til fengsel i 11 måneder.

Domfelte har anket både over saksbehandlingen (straffeprosessloven § 38) og lovanvendelsen. Vi går ikke her inn på spørsmålet om lagmannsretten gikk utenfor sin kompetanse etter straffeprosessloven § 38. Men om Høyesterett skulle finne grunn til å oppheve dommen, mener vi at det er gode grunner til likevel å drøfte bruken av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner.

Hvorfor er det viktig om straffeloven § 282 rammer handlingene?

Det kan ha stor betydning om handlinger rammes av straffeloven § 282 eller av de alternative bestemmelsene om vold, trusler mv.

Paragraf 282 om mishandling i nære relasjoner er en bestemmelse som er laget for å ta opp i seg kompleksiteten i disse situasjonene, både når det gjelder relasjonell tilknytning og type mishandling – altså psykisk binding og det Høyesterett har kalt et «regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold». I tillegg er bestemmelsen en samlende bestemmelse, der ulike forhold som enkeltvis ikke kan bli straffbare etter de alminnelige bestemmelsene, i sum kan straffes etter § 282. Bestemmelsen omfatter også et bredere spekter av handlinger enn de generelle bestemmelsene, og kan gjøre psykisk mishandling straffbar.

Riksadvokaten har i lang tid plassert saker om straffeloven § 282 under «sentrale og landsdekkende prioriteringer». Fornærmede får rett til bistandsadvokat. Strafferammen i § 282 er vesentlig høyere enn alternativene, og den konkrete straffen blir normalt høyere. Mistanke om mishandling i nære relasjoner kan utløse avvergeplikten i straffeloven § 196. Avvergeplikten går foran taushetsplikten, og pålegger alle (også profesjonsutøvere) å søke å avverge lovbruddet hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil skje slik mishandling. I tillegg blir dommer for brudd på § 282 anmerket på såkalte barneomsorgsattester.

Når det er grunnlag for å anvende § 282, styrkes derfor både vernet for den konkrete fornærmede, og samfunnsvernet.

Rammes handlingene av straffeloven § 282?

Tiltalte er dømt for å ha utøvd vold, trusler og hensynsløs adferd mot fornærmede B. De to møttes og ble kjærester ved nyttår 2020. B hadde en hybelleilighet, og tiltalte og fornærmede er enige om at de i praksis bodde sammen der fra januar. I månedsskiftet juni/juli erklærte de samboerskap og flyttet til en ny bopel. De beskriver selv denne overgangen som «sømløs» ut fra hvordan de hadde forholdt seg til da. Paret bodde formelt sammen der ut august. Påtalemyndigheten og tingretten bygget likevel ikke på straffeloven § 282.

Da lagmannsretten omsubsumerte til § 282, valgte retten å bruke alternativet i første ledd bokstav d, «husstand», med henvisning til Rt. 2011 s. 1412. Dette er en dom om et forhold som fant sted før en lovendring av 24. juni 2011. Høyesterett hadde i mars samme år slått fast at ektefelle ikke også betydde «samboer». Dermed var en nåværende samboer dekket av husstandsalternativet, mens en tidligere samboer falt utenfor. Nåværende og tidligere samboer ble i juni 2011 tatt inn i straffeloven 1902 § 219 første ledd bokstav a, og likestilt med ektefelle. Tilsvarende endring ble gjort i straffeloven 2005 § 282.

På gjerningstidspunktet til handlingene som var tema i denne 2011-dommen, var det altså kun husstandsalternativet som var tilgjengelig. Lagmannsretten i vår sak vurderer ikke om det nå ville vært bedre å anvende samboer-alternativet i § 282 første ledd bokstav a. Etter vårt syn er det vanskelig å se at en kjæreste kan være «husstandsmedlem» uten å være «samboer», og dette bør avklares. Men viktigere er det å tydeliggjøre grensen for bruken av straffeloven § 282.

Rettslivet trenger en avklaring om hva som er den nedre grense for å benytte «samboer»-alternativet der en person er utsatt for mishandling fra sin kjæreste.

Artikkelforfatterne er deltakere i prosjektet Manreport – Mandatory Reporting of Intimate Partner Violence