Den tyske kollektive forvaltningsorganisasjonen for musikkverk, GEMA (tilsvarende norske TONO), vant fredag for andre gang en sak om opphavsrett og KI for den tyske underrettsdomstolen Landgericht München. Saksøkte var selskapet Suno, som tilbyr en generativ KI-modell som genererer musikk fra tekstpromts. Domstolen kom til at Suno har krenket opphavsretten til skaperne av seks konkrete musikkverk, som følge av hvordan verkene ble brukt i treningen og driften av KI-modellen.

Saken gjaldt bruk av musikkverk som Suno hadde fått tilgang til fra YouTube ved hjelp av såkalte «stream-ripping-teknikker». Saksforholdet er dermed noe annerledes enn saken GEMA vant mot Open AI for samme domstol i november 2025, da denne gjaldt musikktekster. Saken er den første prinsipielle dommen i EU som dreier seg om bruk av hele musikkverket som sådan, og kan derfor få betydning også for andre rettighetshavere i musikkbransjen.

Domstolens begrunnelse

Sunos AI-modell er trent i USA, men tilbys som tjeneste internasjonalt. Domstolen konkluderte med at treningen i USA utgjorde en krenkelse av amerikansk opphavsrett, i tillegg til at det foretas flere opphavsrettslig relevante handlinger i forbindelse med tilbudet av tjenesten i Tyskland som innebar en krenkelse av tysk opphavsrett.

Konklusjonen om at Suno har krenket tysk opphavsrett, bygger i stor grad på domstolens resonnement rundt såkalt memorering. Memorering betegner et teknisk fenomen hvor treningsdataene (som her inneholdt de omtvistede musikkverkene) kommer til uttrykk gjennom modellens parametere på en slik måte at de senere kan rekonstrueres i modellens output. Ifølge den tyske domstolen utgjør denne memoreringen av verk i seg selv en opphavsrettslig eksemplarfremstilling, som ikke er omfattet av unntakene for tekst- og datautvinning. Domstolen benyttet samme logikk for å konkludere i saken mellom GEMA og Open AI.

Domstolen kom også til at gjengivelsen av et musikkverk som output, innebærer en opphavsrettslig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. Suno kan ifølge domstolen holdes ansvarlig for handlingen i stedet for brukerne, da det er selskapet som er ansvarlig for modellenes arkitektur og for memoriseringen av treningsdataene. Interessant nok kom domstolen til at også selve tilbudet av modellen innebar en selvstendig opphavsrettslig handling i strid med eneretten. På dette punktet bygger domstolen videre på det som var resonnementet i saken mellom GEMA og Open AI.

Grunnen til at domstolen tok stilling til amerikansk rett, er en tysk bestemmelse som gir den internasjonal kompetanse til å behandle krav som bygger på krenkelser begått på USAs territorium. Ifølge domstolens syn var Sunos bruk ikke omfattet av «fair use»-unntaket, da musikkverkene i denne saken kunne gjenfinnes i modellens output. Situasjonen skilte seg dermed fra de amerikanske Bartz- og Kadrey-sakene, hvor treningsdataene ikke i vesentlig grad kom til uttrykk i modellens output. Domstolen konkluderte med at bruken av musikkverkene til å trene KI-modellen innebar en opphavsrettskrenkelse etter amerikansk rett.

Konsekvenser

Landgericht München har nå i to saker lagt til grunn at den aktuelle bruken av opphavsrettsbeskyttede verk til trening av KI-modeller ikke var lovlig uten rettighetshavernes eksplisitte samtykke. Avgjørelsene er ikke rettskraftige og er avsagt av en tysk underrettsdomstol, og har derfor begrenset med rettslig vekt.

Samtidig innebærer utviklingen en klar styrking av prinsippet om at bruk av musikk til å utvikle kommersielle KI-modeller krever rettighetshavernes samtykke.

Artikkelen er skrevet basert på pressemeldingen fra Landgericht München.