Høsten 2018 nedsatte regjeringen et utvalg for å se på de norske rettshjelpordningene. Torsdag leverte utvalget NOU 2020: 5, Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven).
Rettshjelpsloven gir regler om gratis eller subsidiert rettslig bistand i sivile saker, og kommer i tillegg til det staten bruker på forsvarere i straffesaker.
Blant hovedoppgavene i utvalgets mandat, var å vurdere om om det er behov for å utvide ordningen til å omfatte flere saksområder enn i dag, og å fremme forslag om justering av inntekts- og formuesgrensene.
Uendret siden 2003
Torsdag overleverte utvalgsleder, tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen, NOUen til Justisdepartementet. I den fremkommer at andelen av befolkningen som kvalifiserer for rettshjelp er lavere i Norge enn i alle de andre nordiske landene som utvalget har innhentet tall fra. Det påpekes også at de økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge er blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomité.
Som svar på dette vil utvalget endre grensene for fri rettshjelp. Utvalgets beregning viser at ordningen i dag kun omfatter de ni prosentene som har dårligst råd. Utvalget påpeker at dagens inntektsgrenser har stått mer eller mindre uendret siden 2003. I 2004 falt 18 prosent av befolkningen innenfor ordningen.
Utvalgets forslag til nye økonomiske vilkår innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte 25 prosent av befolkningen. Utvalget vil dessuten knytte inntektskravet mot folketrygdens grunnbeløp, slik at man får en årlig justering. Utvalget skriver:
«I tillegg til økt dekningsgrad innebærer forslagene endringer som skal sikre at ordningen treffer dem som trenger den mest. Inntekt og formue skal vurderes samlet, etter et mer finmasket system enn i dag. Fordelen ved å eie egen bolig skal inngå i vurderingen. Det samme skal forsørgelsesbyrde.»
Usikker prislapp
Utvalget har beregnet at dette vil gi 171 millioner ekstra i årlige utbetalinger til rettsråd. Andre deler av forslaget vil føre til innsparinger, slik at totalkostnaden ved forslaget beregnes å være cirka 150 millioner kroner. Usikkerheten er imidlertid stor, og utvalget anslår at kostnaden kan ligge så høyt som 248 millioner, eller så så lavt som 34 millioner.
Utvalget mener videre at rettshjelpen fortsatt bør ytes av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere, og ikke av offentlige eller private rettshjelpkontorer. Ett av medlemmene, Cathrine Moxness fra Gatejuristen, skriver en dissens der hun tar til orde for at rettshjelpen i stedet organiseres blant annet gjennom ikke-kommersielle «rettssentre».
