Da Arbeids- og sosialdepartementet i fjor vår la frem proposisjonen om bedre vern for varslere, sa regjeringen nei til forslaget om å opprette en egen nemnd til å håndtere tvister om gjengjeldelse i varslingssaker. Samtidig ga den grønt lys for den prinsipielle endringen, nemlig å overføre myndigheten til en nemnd – men da heller til en allerede eksisterende variant. Og det er jo endel nemnder å velge i.
Siden den gang er det blitt vurdert hvor denne myndigheten skal plasseres, og i et høringsnotat som ble sendt ut i begynnelsen av juli, foreslår departementet å legge behandlingen til Diskrimineringsnemnda. Nemnda fikk i 2018 myndighet til å utmåle oppreisning i diskrimineringssaker, og vil om dette forslaget materialiseres, få et enda bredere myndighetsområde. Departementet skriver:
«Ettersom saker om gjengjeldelse etter varsling har mange likhetstrekk med diskriminerings- og trakasseringsaker, mener departementet at de rettssikkerhetsvurderingene som er foretatt i tilknytning til Diskrimineringsnemnda også vil være gyldige i saker om gjengjeldelse etter varsling.»
For flertallet i det opprinnelige varslingsutvalget var det et sentralt argument at det bør bli enklere å få oppreisning og erstatning. Akkurat dette spørsmålet er noe av det som bekymrer arbeidsgiversiden mest, og diskusjonen om rettssikkerheten knyttet til behandling i nemnd rullet og gikk før etableringen av selve Diskrimineringsnemnda.
I notatet om varsling peker departementet på at Diskrimineringsnemnda er satt opp med høy juridisk kompetanse:
«Etter departementets oppfatning har Diskrimineringsnemnda allerede den grunnleggende kompetansen som skal til for å sikre partenes rettssikkerhet og riktige avgjørelser. Saker om gjengjeldelse etter varsling vil hovedsakelig handle om bevisbedømmelse. Kravet om dommererfaring for nemndlederne sikrer erfaring med bevisbedømmelse, særlig i forbindelse med vurderingen av årsakssammenheng mellom en ugunstig behandling av arbeidstaker (gjengjeldelseshandling) og arbeidstakers varsling, noe som igjen bidrar til partenes rettssikkerhet. Departementet viser dessuten til at nemndas generelle juridiske kompetanse er høy, og legger til grunn at også den særlige kompetansen nemnda besitter innenfor diskrimineringsrett vil komme den til gode også i varslingssaker, ettersom områdene og vurderingstemaene på mange måter er beslektet. Departementet legger for øvrig til grunn at nemnda og nemndssekretariatet vil tilegne seg nødvendig kompetanse om varsling og varslingsreglene.»
Dette vil bli andre gang Diskrimineringsnemndas myndighet utvides. Da nemnda ble innført i 2018, fikk den – også det mot NHOs protester – myndighet til å tilkjenne oppreisning ved diskriminering, men ikke trakassering. I 2019 ble myndigheten utvidet til å utmåle erstatning og oppreisning også i trakasseringssaker, som en slags #metoo-domstol.
Og nå er det altså gjengjeldelse ved varsling som eventuelt skal kunne avgjøres i denne instansen. Nemnda skal imidlertid ikke behandle saker der gjengjeldelsen består i oppsigelse eller avskjed. Departementet mener «rettssikkerhetshensyn generelt taler for at oppsigelse- og avskjedsvurderinger fortsatt bør tilligge domstolene».
Nemnda skal, som i diskrimineringssaker, ha myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet.
Hele høringsnotatet finner du her.
