Sist uke ble det foreslått å flytte to nye typer beslutninger ut til nemnder i forvaltningen. Denne gangen dreier det seg om behandling av gjengjeldelse mot varslere, og spørsmål om trakassering.
Les om de siste lovsforslagene her
Begrunnelsen er behovet for raskere og mer effektive lavterskeltilbud. Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved juridisk fakultet i Bergen mener det er på tide å stoppe opp og tenke seg litt om.
– Vi oppretter én og én nemnd, og begrunnelsen for hver og én av dem er vanligvis helt grei. Men det er et paradoks at samtidig som vi legger stadig flere beslutninger til nemnder, som formelt sett er en del av forvaltningen, så gjør vi domstolene mindre og mindre i stand til å behandle sine saker effektivt, sier Sunde.
De såkalte avbyråkratiseringskuttene i staten påfører i 2019 domstolene en reduksjon på ca 13 millioner.
Maktbalansen
Sunde påpeker at mens det årlig behandles 18.000 sivile saker for domstolene, behandler nemndene nå mer enn 50.000.
– Vi snakker om et veldig stort volum som er flyttet ut av domstolene, og dette er noe vi aldri har satt oss ned og vurdert fra et prinsipielt perspektiv. Vi forskyver maktbalansen fra domstol til forvaltning, og det uten en eneste politisk debatt, sier Sunde.
En undersøkelse Difi gjorde i 2014, fant 52 statlige klagenemnder fordelt på 14 departementsområder. Den klart største er Utlendingsnemnda. Noen av nemndene er organisert som selvstendige enheter, mens andre utgjør en del av det forvaltningsorganet som de overprøver, skrev Særdomstolsutvalget i NOU 2017:8.
Bør stoppe opp
Siden den gang har antall nemnder vokst til 54, forteller Sunde.
– Nemnder er ikke uavhengige, slik domstolene er. Det er prinsipielt problematisk at vi nå bruker dem på veldig mange områder. Utlendingssaker er eksempel på et område med store politiske overtoner, som ikke burde vært behandlet i nemnd i det hele tatt. Og så har vi for eksempel Konkurranseklagenemnda, der vi har erstattet hele førsteinstans med nemnd. Når du erstatter domstolene med nemnder, så begrenser du domstolenes evne til å behandle og utvikle rettsområdet.
– Du mener vi burde hatt færre nemnder?
– Nemndene gjør en veldig viktig jobb, de behandler masse saker det ellers ville være er vanskelig å behandle i domstolsystemet, fordi tvistegjenstanden ofte er liten. Nemndene skal ikke avskaffes. Men i hvor stor grad skal vi lage nemnder i stedet for domstoler? Domstolene skal ikke bare løse den enkelte konflikt, de skal også utvikle rettsfeltene. Spørsmålet er om vi ikke nå bør stoppe opp og spørre om vi kanskje skal flytte makt tilbake til domstolene, sier Sunde.
Klar utvikling
Særdomstolsutvalget konstaterte i NOU'en fra 2017 at det er skjedd «en klar utvikling i synet på adgangen til å legge dømmende virksomhet til forvaltningsorganer». Utvalget, som var ledet av professor Hans Petter Graver, skrev:
«Mens det lenge har vært en generell skepsis i Norge til å opprette særdomstoler, har det i de senere årene ikke vært mange motforestillinger mot å opprette forvaltningsorganer med tvisteløsning som sin sentrale oppgave.»
Utvalget foreslo en reversering, der man innlemmet Fylkesnemndene for sosiale saker i domstolene. Dette ble ikke fulgt opp.
Leder av domstolkommisjonen, Yngve Svendsen, sier flyttingen av myndighet til nemnder er et tema kommisjonen vil se nærmere på, når den leverer siste del av kommisjonens NOU i 2020. Men foreløpig er fokuset på den første delen, om organisering, som skal være ferdig i oktober.
Samfunnsutviklingen
Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, savner en prinsipiell drøftelse av spørsmålet.
– Det er ikke slik at det er enten negativt eller positivt med mange nemnder, men man burde gjøre en litt bredere analyse av det som er skjedd over de siste tiårene. Noen burde se det mer i sammenheng. Er det gått for langt? Hva skal vi, og hva skal vi ikke, bruke domstolene til?
Han peker på at samfunnsutviklingen skaper konfliktløsningsbehov på stadig nye områder. I proposisjonen fra sist uke er det #metoo som har reist behovet for raskere behandling av trakasseringssaker.
– Og hver gang sier Stortinget at domstolene går for tregt – her må vi ha en ny nemnd. Kanskje vi heller skulle endre domstolene, og tilpasse dem dagens konfliktløsningsbehov? Dette er et helt fundamentalt spørsmål, sier Urke, som selv sitter i Domstolkommisjonen.
– Men er ikke Domstolkommisjonen den rette til å vurdere dette da?
– Jo. Men noen dypere analyse av dette er jeg usikker på om vi får tid til, rett og slett, sier Urke.
