Sommeren 2017 leverte et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver en NOU som utredet særdomstoler for barne- og familiesaker. Utvalget foreslo blant annet at Fylkesnemndene, som i dag er første instans i barnevernsakene, skulle legges ned. I stedet skulle alle sakene behandles i utvalgte tingretter som første instans, og kun av spesielt kursede dommere. De 74 nemndslederne skulle dessuten en bloc masseutnevnes til tingrettsdommere.
Forslaget møtte voldsom kritikk fra blant andre dommerforeningen, som mente forslaget stred med prinsippet om domstolenes uavhengighet.
«Forslaget er velment, men systematisk farlig. Situasjonen i Tyrkia, Polen og Ungarn illustrerer risikoen ved at forvaltningen tiltar seg innflytelse over hvilken dommer som skal avgjøre hvilken rettssak. Dette ligger i kjernen av domstolenes uavhengighet, og frarådes sterkt av Dommerforeningen», skrev foreningen i sin høringsuttalelse.
Domstoladministrasjonen skrev i sin høringsuttalelse at forslaget etter deres syn var grunnlovstridig.
Skrotes
I går kunngjorde så justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) at mesteparten av forslaget forkastes. Fylkesnemndene skal bestå som forvaltningsorgan. Forslaget om å samle barnesakene til enkelte spesialiserte tingretter, blir fulgt opp, men med den vesentlige forskjellen at domstolene, som før, kun vil overprøve forvaltningens vedtak – ikke i praksis fatte dem selv.
– Mer spesialisert behandling gir økt kompetanse og erfaring hos de aktuelle dommerne. Oppfølgingen vil inngå som en naturlig del av Domstolkommisjonens arbeid og regjeringens oppfølging av dette, uttaler Wara i pressemeldingen.
Begrunnelsen oppgis å være et ønske om å hegne om domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene.
– Fylkesnemndene behandler barnevernssakene på en betryggende måte, og fungerer godt som vedtaksorgan i barnevernssakene. Regjeringen ønsker derfor at fylkesnemndene fortsatt skal treffe vedtak i barnevernssakene. Statens helsetilsyns nylige gjennomgang av 106 barnevernssaker understøtter at fylkesnemndene har en betryggende saksbehandling, uttaler barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i samme pressemelding.
Fornøyd
Styremedlem i dommerforeningen, Dagfinn Grønvik, er tilfreds med at innvendingene er blitt hørt.
– Regjeringen har så langt jeg kan se, fulgt dommerforeningens høringsuttalelse på alle punkter, bortsett fra at den ikke har ventet på Domstolkommisjonen, sier Grønvik.
Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, forteller at det i domstolene var knyttet stor spenning til hvordan regjeringen ville forholde seg til anbefalingene. Spenningen ble neppe mindre da det i den forrige regjeringsplattformen dukket opp en setning om at forslaget fra særdomstolsutvalget skulle følges opp.
– Nå har vi fått svaret. Regjeringen velger å gå for den anbefalte regionaliseringen av saker som gjelder barn i domstolene. Det vil si at barnefordelings- og barnevernssaker i fremtiden skal gå i utvalgte tingretter, som vil ha dommere med særlig god kompetanse til å håndtere disse viktige sakene. Dette er i tråd med høringsuttalelsen fra styret i Domstoladministrasjonen. Den valgte løsningen vil gjøre det mulig å tilby en enda bedre domstolsbehandling av disse sakene i fremtiden, og løsningen vil styrke barnas rettsikkerhet vesentlig. DA ser frem til å gjennomføre det faglige løftet reformen innebærer, i et nært samarbeid med domstolene, sier Urke.
Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, sier han er tilfreds med løsningen.
– Jeg har vært ekstremt skeptisk til forslaget. Dette er imidlertid fornuftig. Spesialisering av utvalgte domstoler er en mye bedre løsning, sier Frølich.
