Lovens ordning er at det er innstillingsrådet for dommere som bestemmer hvilke kandidater som skal innstilles til ledige dommerembeter. I dagens ordning har domstolleder ingen formell posisjon i innstillingsrådet, men etter domstolloven § 55 skal lederen ved den domstolen som skal ha ny dommer uttale seg før rådet behandler saken. Domstollederen deltar også normalt i intervjurundene.
Arbeidet med domstolkommisjonens utredning har avdekket at innstillingsrådet sjelden fraviker domstollederens ønsker. 92 prosent av innstillingene fra de siste fem årene har vært i tråd med uttalelsen fra den lokale sorenskriveren eller førstelagmannen. Dette tallet fremkommer i en undersøkelse Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har gjort på oppdrag for domstolkommisjonen. I rapporten fremkommer det at «enkelte av informantene mener at domstolleders innflytelse iallfall ikke bør være større».
«Når 92 prosent av forslagene godkjennes, kan det spørres om rådet er et reelt korrektiv», skriver DFØ.
Får fast plass
Domstolkommisjonen skriver at tallene «kan gi grunn til å reise spørsmål om hvorvidt domstollederne har for stor innflytelse over dommerutnevnelsene». Kommisjonens svar på dette spørsmålet virker å være «nei». Kommisjonen mener tvert imot at domstollederen bør rykke opp til å bli fast medlem i innstillingsrådet, med tale og stemmerett. Kommisjonen skriver:
«Det er et grunnleggende hensyn at arbeidsgiverfunksjonen, som i første rekke ivaretas av domstolens leder, skal tydeliggjøres ved dommerutnevnelser. I tillegg er det viktig å synliggjøre sammenhengen mellom innflytelse og ansvar. Etter gjeldende ordning har domstolleder «reell og god innflytelse» over hvem som utnevnes, men domstolleders mening om dette gjøres ikke kjent for andre enn utnevnende myndighet. Systemet er lite transparent. Ved å gi domstolleder tale- og stemmerett i rådsmøtet vil domstolleders syn bli offentliggjort, noe som bidrar til å ansvarliggjøre domstolleder.»
I utredningen skriver kommisjonen blant annet at det «er domstolleder som vet hvilke egenskaper og ferdigheter som er ønsket i en ledig stilling».
Utvider rådet
Som Rett24 omtalte i går, ønsker kommisjonen å utvide innstillingsrådet fra sju til elleve medlemmer, hvorav ett altså skal være lederen for den domstolen hvor ansettelsen skal skje. De resterende ti skal være tre dommere, én jordskiftedommer, to advokater, hvorav minst én er privatpraktiserende, én jurist ansatt i det offentlige og tre ikke-jurister. Med denne løsningen vil fem av de 11 medlemmene være dommere.
Mindretallet i kommisjonen ønsker å ha dommere i flertall, og foreslår derfor å bytte ut én ikke-jurist med en dommer, slik at det blir seks dommere totalt.
Mindretallet begrunner sitt standpunkt først og fremst ut fra domstolenes uavhengighet. De peker på at blant de nordiske landene kun er det norske innstillingsrådet som er sammensatt med et mindretall av dommere. Flertallet baserer sin vurdering først og fremst på hensynet til demokratisk legitimitet.
