I fjor sommer nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle fremme tiltak for effektivisering av saksflyt i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Rapporten ble overlevert 1. februar, og etter noen ukers diskusjon mellom Rett24 og Justisdepartementet, har departementet nå besluttet å offentliggjøre rapporten.

tb63725f
Katharina Rise ledet arbeidet.

I rapporten pekes det blant annet på at ressurssituasjonen på både politi- og påtalesiden er problematisk. Lønnen for å være etterforsker er, på grunn av fraværet av tillegg, såpass mye lavere enn lønnen for å være operativ polititjenestemann, at få blir værende lenge i stillingen. Dermed er det vanskelig å stable erfarne team på beina.

Arbeidsgruppen har vært ledet av førstestatsasdvokat Katharina Riise ved Riksadvokatembetet. Totalt fremmer gruppen 25 konkrete tiltak for å bedre arbeidet med denne typen saker.

Styres av frister

Ett av tiltakene går ut på å endre fristreglene, ettersom dagens system er så gjennomregulert at arbeidet til tider er mer styrt av hensynet til frister enn av hensynet til oppklaring. Arbeidsgruppen skriver:

«Etterforskingstaktiske grunner bør ideelt sett være styrende og ikke lovbestemte frister for når et etterforskingsskritt skal foretas. Målingen av fristoppnåelsen virker å gripe direkte inn i prioriteringen av de totale etterforsking- og påtaleressursene som brukes i politiet. Det har ledet til at det brukes omfattende ressurser helt innledningsvis i etterforsking av sakene for å overholde fristene uten en nærmere vurdering av sakenes alvor.»

Bitand til døde barn

Et annet konkret tiltak som foreslås, er at avdøde barn skal kunne få bistandsadvokat. Bakgrunnen er erfaringen fra den såkalte Christoffer-saken, der en åtte år gammel gutt ble drept av sin stefar. Gruppen skriver:

«Dersom det er en av foreldrene som er siktet for å ha forårsaket barnets død, vil ofte den andre forelderen være inhabil til å fungere som verge og kan også selv være siktet for medvirkning. Det synes som om lovgiver ikke har vært oppmerksom på problemstillingen. Illustrerende er «Christoffer-saken» som var en barnemishandlingssak, hvor 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstads stefar mishandlet og tok livet av ham. Saken ble først henlagt to ganger av politiet. Det var til slutt riksadvokaten som beordret etterforsking av saken.»

– Å sikre rettsikkerheten til barn som er utsatt for vold og overgrep er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Arbeidsgruppen har levert en svært solid rapport og foreslår 25 konkrete tiltak for å sikre raskere fremdrift i disse sakene. Dette er noe vi skal følge opp. Enkelte av tiltakene er vi allerede i gang med, andre vil bli vurdert fortløpende, skrev daværende justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) i pressemeldingen som ble sendt ut tidligere denne uken.

Nektet innsyn

Som et lite obiter journalistum gjengis forøvrig her Rett24s dialog med Justisdepartementet, etter at denne rapporten dukket opp i departementets postliste i februar:

Departementet: Dykkar krav om innsyn i dokument er avslått med heimel i Offl. § 15 1. ledd 1. punktum. Meirinnsyn er vurdert, jf. offentleglova § 11.

Rett24: Viser til avslag på innsyn. Det er mitt syn at en arbeidsgruppe bestående av eksterne, uavhengige embetsmenn fra blant andre domstolene og Riksadvokatembetet, som utgangspunkt ikke kan anses som et internt arbeid i Justisdepartementet, og at det derfor ikke er hjemmel til å unnta dette dokumentet fra offentlighet etter den anførte bestemmelsen. Etter mitt syn er dette mer å sammenligne med en ordinær utredning i et lovforarbeid. Uavhengig av om §15 (1) er anvendelig eller ikke, er denne rapportens funksjonelle likhet med lovforarbeid så stor, at det med tyngde tilsier meroffentlighet. Jeg ber derfor departementet om å utdype begrunnelsen for avslaget, jf offl § 31 (2).

(Ni dager senere)

Departementet: Vi beklager at det har gått noe tid før vi har besvart henvendelsen, men rapporten offentliggjøres nå i ettermiddag på Justis- og beredskapsdepartementets hjemmesider.

Rapporten kan lastes ned her