Vil gi politijuristene egen post i statsbudsjettet

Torsdag vedtok Stortingets justiskomité en uttalelse om statsbudsjettet for 2021. Dette legges som kjent ikke frem før i oktober, men budsjettprosessen er allerede i gang, og nå ønsker komitéen at det skal tydeliggjøres hva som går til politi, og hva som går til påtale.

Dette er et grep Politijuristene lenge har etterlyst.

– Dette er vi veldig glade for. Vår erfaring er at det ofte kommer mer eller mindre øremerkede midler til påtale i budsjettet, men så ender det i praksis med at disse midlene kanaliseres til andre deler av politiet, fordi man i stedet kutter noe annet fra påtale. En synliggjøring av budsjettet er et viktig og nødvendig skritt på veien mot en mer uavhengig påtalemyndighet, sier leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm.

Kan ikke diktere

I vedtaket fra justiskomitéen heter det at det lenge har «vært en ulempe at bevilgningene til denne delen av påtalemyndigheten ikke fremkommer tydelig av statsbudsjettet», og videre:

«Komiteen er av den oppfatning at det å synliggjøre finansieringen av påtalemyndigheten i politiet i en egen sum i fremtidige statsbudsjett kan være nyttig og hensiktsmessig, samtidig som politimestrenes handlefrihet til å prioritere ressursene innenfor sitt distrikt opprettholdes.»

Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, mener vedtaket sender et viktig signal.

– Stortinget kan ikke diktere hvordan regjeringen skriver budsjettene, men jeg er begynt å bli enig med politijuristene i at finansieringen av påtalemyndigheten er for skjult i det store bildet. Dette innebærer at vi får begrenset innsikt i hvordan de økonomiske realitetene er i denne delen av rettspleien.

Mer åpen for et skille

– Er dette første skritt i retning av å skille påtalejuristene organisatorisk ut fra politiet?

– Jeg skjønner dette fort vil leses inn i den debatten, men vi sier ikke nødvendigvis at det er neste skritt. Men å synliggjøre finansiereringen, er et greit sted å starte.

– Da høres det jo ut som om du har et standpunkt?

– Jeg har ikke konkludert 100 prosent på dette spørsmålet, men jeg innrømmer at jeg er blitt mer og mer åpen for tanken om en mer selvstendig påtalemyndighet, sier Frølich.

Venstres medlem i justiskomitéen, Abid Q. Raja, har selv bakgrunn fra påtalearbeid.

– Politijuristene har konkret bedt oss om å bli synliggjort i budsjettet, jeg ble oppfordret til dette senest forrige måned, i møte med Bergen politistasjon. Som tidligere politiadvokat selv, er det godt å kunne følge opp dette sammen med de andre regjeringspartiene, sier Raja.

Ap: – Heller mer penger

Leder av justiskomitéen, Lene Vågslid (Ap), sier hun er glad for vedtaket, men mener regjeringspartiene heller burde sørget for mer penger i 2020-budsjettet.

– Justiskomiteen er samlet om å synliggjøre påtalejuristene i justisbudsjettet, og jeg er glad for ar regjeringspartiene som har flertall er enig. Men dette får ingen praktisk konsekvens før 2021, tidligst i revidert om vi er optimister. Situasjonen i straffesakskjeden er svært alvorlig, og en situasjon høyrepartiene har et stort ansvar for. Derfor trengs det mer enn en egen post i budsjettet for 2021, man trenger ressurser nå. Ofre for kriminalitet står i uverdige køer, mens kriminelle får strafferabatt. Proppen i straffesakskjeden kan fjernes om man vil og prioriterer dette. Vi vet at påtalejurister landet over har en enorm mengde saker, og kapasiteten er sprengt. Vi vet også at folk slutter flere steder, vi vet mange er frustrerte. Dette kommer tydelig frem når vi besøker politidistriktene, og det kom tydelig frem på justiskomiteens budsjetthøring, sier Vågslid.

Hun peker på at Arbeiderpartiet i deres alternative budsjettforslag ønsket å øremerke 96,5 millioner kroner til påtale i politidistriktene.