I dag er det kun praksis fra Høyesterett som legges permanent åpent tilgjengelig på nett. Underrettspraksis publiseres i varierende grad på Lovdata, men der fjernes premissene i saker etter barneloven, saker om overgrep, og i lignende sensitive sakstyper. I tillegg lukkes avgjørelsene for ikke-betalende brukere etter ett år.
Dette ble gjenstand for mye oppmerksomhet da nettstedet Rettspraksis.no i fjor lanserte en egen database over rettsavgjørelser. Saken endte i Høyesterett, som kom til at nettstedet hadde krenket Lovdatas databasevern, gjennom gjenbruk av deres katalog.
Nå ønsker imidlertid Peter Frølich (H) og de tre andre regjeringspartiene i Justiskomitéen å plukke opp ballen fra Rettspraksis.no, for å utvide offentligheten rundt rettspraksis.
– I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten, som omtalte nyheten onsdag.
Samtlige dommer
Frølich ser, ifølge Aftenposten, for seg at samtlige dommer i norske tingretter, lagmannsretter og Høyesterett skal gjøres offentlig tilgjengelig i anonymisert form. Domstoladministrasjonen får i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe, og det er satt av 1,5 millioner til prosjektet.
I fjor ble det, ifølge DAs årsmelding, behandlet snaut 80.000 saker i tingrettene i Norge. Av disse var rundt 15.000 sivile tvister, 13.000 meddomsrettssaker og 50.000 enedommersaker. I tillegg ble det behandlet rundt 3000 saker i lagmannsrettene.
– Krevende å anonymisere
DA-direktør Sven Marius Urke er glad for pengene, og sier til Rett24 at han ser frem til å utrede spørsmålet.
– Domstoladministrasjonen er svært positive til å øke offentlighetens tilgang til norsk rettspraksis, og synes det er flott at Stortinget bevilger penger til å utrede dette. Samtidig er dette noe som må utredes ordentlig. Det er mye personsensitiv informasjon i rettsavgjørelsene fra underrettene. Tenk bare på faktumbeskrivelsene i for eksempel saker etter barneloven, sedelighetssaker, familiesaker, og den generelt store mengden helseopplysninger som ofte fremkommer i saker om erstatning og oppreisning. Reell anonymisering av denne type saker kan være en veldig krevende øvelse, det vil ofte ikke være nok å bytte ut navnene med bokstaver. Så hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og av hvem, er noe vi må vurdere grundig, sier Urke.
Initiativtakeren bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie, sier til Aftenposten at han er fornøyd.
– Det er flott at Stortinget og regjeringen ser det prinsipielle i arbeidet som rettspraksis.no har gjort. Allmenn tilgang til dommer er viktig for rettssikkerheten i Norge, og i 2019 betyr det søkbart på nett, sier Lie.
.jpg.jpeg?quality=85)
