Vil ha fengslingsmøter på videolink ved korona-mistanke

Domstolene er av DSB definert som såkalt samfunnskritisk virksomhet, og fredag ble det holdt møte i Domstoladministrasjonen for å planlegge tiltak som skal hindre smittespredning blant aktørene.

Fra før er det satt opp plakater og dispensere for håndhygiene. Før helgen tok sorenskriver i Oslo tingrett, Yngve Svendsen, dessuten initiativ til å planlegge fengslingsmøter uten fysisk oppmøte.

– Fremstilling av siktede som har påvist smitte, eller hvor det foreligger begrunnet mistanke om smitte, kan eksponere mange mennesker. Både her i tinghuset, og i forbindelse med transporten. Jeg har derfor den siste uken tatt kontakt med både politiet og Advokatforeningen om dette, og vi legger opp til at fengslingsmøtene i disse tilfellene vil bli gjennomført som fjernmøter, sier Svendsen.

Fjernmøtene vil foregå ved at de andre aktørene møter opp som vanlig i rettssalen, mens siktede kun er tilstede per videolink.

Fullt hus på koronamøte

Også i advokatbransjen er det økende virusfokus om dagen. Fredag arrangerte Selmer frokostmøte om det rettslige rammeverket for bedrifter i en pandemisituasjon. Partner Gro Løge forteller om smekkfullt hus og rundt 80 påmeldte.

– I løpet av den siste måneden har vi arbeidet intensivt med disse problemstillingene, og vi ser at konsekvensene av utbruddet nå kommer tettere på norsk næringsvirksomhet. Utbruddet startet som kjent med produksjonsnedleggelse i Kina, men nå ser vi i økende grad at myndighetsinngrep og pålegg både i Norge og resten av Europa kanskje er det som påvirker norsk næringsliv i størst grad, sier Løge.

Hun oppfordrer selskapene til å gå gjennom sine kontraktsporteføljer, og vurdere bedriftens riskoeksponering både oppover mot kunder, og nedover mot egne underleverandører.

– Gjør en vurdering av hvilke rettigheter og forpliktelser din virksomhet har under relevante kontrakter, og sørg for å overholde frister og formalkrav til varsling. Husk at man i denne typen situasjon normalt vil være forpliktet til å holde sine kontraktsmotparter løpende orientert om utviklingen, samt til å innen rimelighetens grenser søke å overvinne konsekvensene av hindringen, typisk gjennom dekningskjøp eller andre alternative oppfyllelsesmåter, råder Løge.

– Kan bli dyrt

Også i Hjort forteller de om stadig flere spørsmål fra klientene.

– Vi har de siste ukene opplevd økt pågang fra arbeidsgivere som etterspør juridiske råd og bistand. Selv om arbeidsgivere har tilgjengelige verktøy for å håndtere situasjonene som vil oppstå, og vi har en offentlig sykelønnsordning i Norge, kan koronaviruset bli en kostbar affære for norske bedrifter, sier partner Claude A. Lenth.

Han fremhever at etter nye retningslinjer fra Nav vil arbeidsgivers forpliktelser være de samme som ved vanlig sykdom, dersom en arbeidstakeren må være i karantene på grunn av smitterisiko.

– Det stilles i slike tilfeller ikke krav om bevis for at arbeidstaker faktisk er smittebærer. Ettersom inkubasjonstiden for koronaviruset synes å være om lag 14 dager, vil arbeidsgiver i praksis derfor være ansvarlig for å betale lønn i hele karanteneperioden, også i tilfeller der arbeidstakere viser seg ikke å bli syke av koronaviruset, sier Lenth.

Han understreker samtidig at gyldig sykemelding i slike tilfeller forutsetter at arbeidstaker ikke har mulighet til å utføre arbeid på andre måter i karanteneperioden, for eksempel ved bruk av hjemmekontor.

Skulle bedriften komme til et punkt der det blir nødvendig med permitteringer, har Nav har nylig uttalt at permitteringer som følge av koronaviruset etter omstendighetene kan gi grunnlag for varslingsfrist på 2 dager, i stedet for de normale 14.

– For ansatte med vanlig fem-dagers arbeidsuke vil reglene om arbeidsgivers lønnsplikt i 15 arbeidsdager i praksis bety lønnsplikt fordelt over 3 uker. Også denne lønnsplikten løper uavhengig av om driften kan opprettholdes eller ikke, sier Lenth.