Det er fastsatt i voldgiftsloven § 7 at domstolene «skal avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift dersom en part begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet».
Bestemmelsen må forstås slik at voldgiftsinnsigelsen blir prekludert dersom parten går inn på sakens realitet i det aktuelle søksmålet hvor voldgiftsinnsigelse gjøres gjeldende. Det har altså ikke betydning at parten har gått inn på sakens realitet i andre søksmål enn det søksmålet som det er aktuelt å avvise.
Loven endret
Under tvistemålsloven var det avklart at det var for sent å gjøre innsigelsen gjeldende for tingretten, dersom man hadde gått inn på sakens realitet for forliksrådet uten å kreve avvisning, jf. bl.a. Rt. 2008 s. 1623. Det er ikke gitt at det samme er riktig når en sak innstilles etter tvisteloven § 6-11.
Etter tvistemålsloven innebar en henvisning at saken fra forliksrådet fortsatte i tingretten. Det var fastsatt i tvistemålsloven § 66 at alle virkninger som følger av at søksmål var reist – også litispendensvirkningen – først opphørte dersom stevning ikke ble inngitt innen ett år fra henvisningen.
Dette er annerledes i tvisteloven. Høyesterett har lagt til grunn at forliksrådets innstilling faller inn under tvisteloven § 18-3 tredje ledd. Søksmålet som ble initiert ved forliksklagen avsluttes dermed når forliksrådet innstiller saken ettersom det «ender uten dom».
Et nytt søksmål
Riktignok har forliksrådssaken enkelte virkninger som overlever også etter at søksmålet er avsluttet, men dette er virkninger som er i behold til tross for at søksmålet nettopp er avsluttet, og som er særskilt lovhjemlet.
Det søksmålet som deretter blir innledet for tingretten er altså i tvistelovens forstand et nytt søksmål, selv om det gjelder samme krav. Dette illustreres også av at søksmål i utlandet som er innledet etter forliksklagen, men før stevningen til tingretten, anses for å være søksmål som er innledet før søksmålet for tingretten, jf. Rt. 2012 s.1404.
Fra januar 2024 vil også litispendensvirkningen av forliksrådssaken overleve innstillingen. Tvisteloven § 18-2 er vedtatt endret slik at virkningen først opphører én måned etter innstillingen. Dette endrer imidlertid ikke det prinsipielle om at søksmålet for forliksrådet da er avsluttet.
Ettersom stevningen til tingretten innleder et nytt søksmål, er det ikke gitt at det at voldgiftsinnsigelsen ville vært prekludert i (det andre) søksmålet for forliksrådet har noen betydning.
Kan avklare
Høyesteretts ankeutvalg besluttet 31. mars 2023 i HR-2023-597-U å slippe inn til behandling Borgarting lagmannsretts avgjørelse 15. februar 2023 i LB-2023-6519.
Forliksrådet innstilte en erstatningssak siden den ikke ble ansett egnet for behandling der. Klager fulgte opp med stevning til tingretten. Saksøkte krevde i tilsvaret for tingretten saken avvist under henvisning til det er avtalt voldgift.
Tingretten fremmet saken. Lagmannsretten forkastet anken under henvisning bl.a. til at voldgiftsinnsigelsen var prekludert fordi saksøkte i tilsvaret for forliksrådet etter en konkret vurdering ble ansett for å ha gått inn på sakens realitet uten å fremme innsigelsen.
Lagmannsretten tar imidlertid ikke stilling til om fristen for voldgiftsinnsigelse i voldgiftsloven § 7 første ledd gjelder på nytt for tingretten ettersom det er et nytt søksmål, og vi er heller ikke kjent med om denne problemstillingen er reist i anken. Forhåpentligvis vil Høyesterett avklare om det er tilstrekkelig å fremme voldgiftsinnsigelser i tilsvaret for tingretten.
Det er unødvendig kostnadsdrivende om partene må påberope alle mulige prosessuelle innsigelser for forliksrådet for å unngå at de går tapt i det eventuelle senere søksmålet for tingretten. Begrensningen i sakskostnadsansvar for forliksrådet gir lite rom for dette og forliksrådet tar også sjelden stilling til prosessuelle innsigelser.
Standardskjemaet for tilsvar til forliksrådet har ikke engang et eget alternativ for prosessuelle innsigelser. Det kan virke som en felle at voldgiftsinnsigelser må gjøres gjeldende allerede i forliksrådet.