I fjor ble Domstoladministrasjonen bedt om å utrede hvordan man i større grad kan gjøre rettspraksis tilgjengelig for folk flest. Bestillingen kom fra Stortinget, som bevilget 1,5 millioner til arbeidet.

Les: Vil gjøre mer rettspraksis gratis tilgjengelig

For å følge opp anmodningen ble det nedsatt en arbeidsgruppe. Den har vært ledet av assisterende direktør i Høyesterett, Christopher Haugli Sørensen. Nå har arbeidsgruppen levert sin anbefaling, og der anbefales det at man lager et system som kan publisere rundt 35.000 rettsavgjørelser åpent på nett hvert år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fjerner navn og nummer

I dag publiseres alle rettsavgjørelser fra Høyesterett åpent på nett, om enn i anonymisert form. I tillegg publiseres mange avgjørelser fra lagmannsrettene og tingrettene på Lovdata, Rettsdata og DIBKunnskap. Disse er abonnementstjenester for juridiske profesjonelle, og bare delvis gratis tilgjengelig.

I 2018 ble åpne nettstedet rettspraksis.no etablert. Dette har ønsket samme tilgang til rettsavgjørelser som de andre aktørene, og er direkte foranledning til at arbeidsgruppen ble nedsatt.

Arbeidsgruppen legger til grunn at domstolene hvert år behandler rundt 130.000 saker, og at disse tilsammen genererer rundt 215.000 avgjørelser. Videre legges det til grunn at alle rettsavgjørelser som skal gjøres tilgjengelig – både i straffesaker og i sivile saker – skal «avidentifiseres».

Kan ikke anonymiseres helt

Arbeidsgruppen understreker samtidig at det ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre en anonymisering i personvernrettslig forstand. Dette på grunn av publikums mulighet til å sammenholde dokumentet med opplysninger i tilstøtende avgjørelser, eller fra media:

«Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at det for de aller fleste rettsavgjørelsene kun vil være mulig å legge opp til at direkte identifiserbare personopplysninger fjernes – såkalt avidentifisering. Opplysningene vil fremdeles være å anse som personopplysninger i personopplysningslovens forstand.»

Med avidentifisering menes at man fjerner direkte identifiserende opplysninger, som navn, fødselsdatoer, registreringsnummer og lignende. Ansvaret for denne oppgaven skal legges på Domstoladministrasjonen.

I praksis vil da for eksempel fornærmede i overgrepssaker måtte akseptere at den detaljerte gjerningsbeskrivelsen ligger åpent tilgjengelig på nett, om enn uten navn og adresse.

– Ser dere for dere at gjerningsbeskrivelser og andre sensitive detaljer skal publiseres i full tekst, i anonymisert form?

– Mye slikt ligger jo tilgjengelig i dag, på lukkede rettsdatabaser. Det vi har tenkt, er at når det gjelder personvernhensynet, så er det ingen prinsipiell grunn til å skille mellom åpne sider og sider man må betale for, sier Christopher Haugli Sørensen.

Drøyt 200.000 sider årlig

Han mener domstolene, som i dag, må vurdere gjengivelsesforbud dersom avgjørelser inneholder informasjon som ikke skal publiseres.

– I de tilfellene hvor man tenker seg at det ikke vil være mulig å avidentifisere på en god nok måte, så kan man allerede i dag nedlegge gjengivelsesforbud for hele eller deler av avgjørelsen.

– Så om retten ønsker å forby offentliggjøring av for eksempel detaljene i et overgrep, så må retten klippe ut de aktuelle avsnittene før avgjørelsen legges ut?

– Ja, for det å legge dem ut på denne løsningen vil jo være offentlig gjengivelse. Man kan jo tenke seg å inkludere det som er av rettskildemessig vesentlig art selv, selv om det av personvernhensyn nedlegges forbud mot å offentliggjøre deler av avgjørelsen. Dette kommer kanskje ikke så ofte på spissen i dag, fordi det er litt begrenset hva som gjengis offentlig, sier Sørensen.

Arbeidsgruppen konkluderer med at det på denne måten vil være mulig å publisere rundt 35.000 rettsavgjørelser årlig. Dette skal inkludere flere avgjørelser fra lagmannsrettene, dommer fra tingrettene i straffesaker, samt andre avgjørelser av stor interesse.

Prislappen for å utvikle et system for dette antas å være 12,7 millioner i en engangsinvestering, og deretter 6,9 millioner kroner i året til drift. Dette inkluderer sju årsverk til avidentifisering av mer enn 200.000 sider årlig. Til gjengjeld antar arbeidsgruppen at man i teorien vil kunne spare flere millioner i året, fordi domstolene må antas å få færre innsynsbegjæringer fra publikum.

DA: Veldig god rapport

Domstolsdirektør Sven Marius Urke synes summene arbeidsgruppen er kommet til virker lovende.

– Vi har lest rapporten, og syns den er veldig god. Spesielt fornøyd er vi med de økonomiske beregningene, som viser at dette ikke trenger å blir så kostbart som vi hadde fryktet. Samtidig må vi se nærmere på hvordan arbeidsgruppen har vurdert dette med avidentifisering, som vi vet kan være en ganske krevende prosess.

Selv om man fjerner personnavn og stedsnavn, så er det ofte mange i nærmiljøet som vil ha kunnskap om for eksempel en konkret overgrepssak. Frykter du mer outing av ofre og gjerningsmenn i sosiale medier, dersom disse avgjørelsene legges åpent på nett?

Les: Fengslet for å eksponere overgrepsdømte

– Dette er en av problemstillingene vi opplagt må se på. Nå vil vi uansett jobbe videre med denne rapporten, men vi skal ta oss tid. Jeg er opptatt av å gjøre dette ordentlig. Vi kan ikke risikere å lage en løsning som får slike utilsiktede konsekvenser at det kommer en kontra etter kort tid. Det vil være bortkastede ressurser, sier Urke.

Arbeidsgruppen baserer kostnadsanalysen på at systemet ikke skal ha som ambisjon om å dekke profesjonelle brukeres behov for rettsinformasjonssystemer.

Det anbefales også at den særlige adgang pressen i dag har til avgjørelser uten avidentifisering, videreføres.