Diskusjonen om forholdsmessigheten av å foreta kroppslig undersøkelse ved mistanke om ruspåvirkning, eksploderte etter den forrige regjeringens foreslåtte avkriminalisering.
Poenget var at at politiet motsatte seg avkriminaliseringen, fordi de da ikke lenger ville ha hjemmel til å ransake personer de mistenkte for narkotikabruk. Dette avdekket at Riksadvokaten, basert på det generelle forholdsmessighetsprinsippet, mente politiet ikke hadde noen slik hjemmel. Dette fordi narkotikabruk er et bøteforhold, og dermed normalt ikke alvorlig nok til å forsvare kroppslig undersøkelse.
Ny hjemmel
Rushåndhevingsutvalget mente i NOUen at riksadvokaten var for kategorisk i sin forholdsmessighetsvurdering, og nå vil regjeringen sette strek for debatten. Dette skal skje ved å innføre en helt ny hjemmel.
Denne sier at den som med skjellig grunn mistenkes for narkotikapåvirkning kan «undersøkes for tegn og symptomer på bruk av narkotika, dersom undersøkelsen antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep», samt «testes for bruk av narkotika, blant annet ved innhenting av spyttprøve, urinprøve eller blodprøve».
Departementet skriver:
«Det er omstridt hvilken adgang det etter gjeldende rett er til å gjennomføre kroppslig undersøkelse i form av rusmiddeltesting for å bekrefte en mistanke om bruk av narkotika alene. Som redegjort for i punkt 6.2.2 har riksadvokaten i brev 9. april 2021 gitt instruks om at rusmiddeltesting i form av tvungen urin- eller blodprøve ikke skal gjennomføres i disse tilfellene, og det fremgår av politiets retningslinjer 2. juli 2021 at det heller ikke skal gjennomføres rusmiddeltesting i form av tvungen spyttprøve. Utvalget har på sin side gitt uttrykk for at riksadvokatens syn om at slik prøvetaking vil være uforholdsmessig, er for kategorisk, se NOU 2024: 12 punkt 12.5.6 side 212. Departementet mener at det er behov for en lovendring for å klargjøre adgangen til å gjennomføre kroppslig undersøkelse i form av rusmiddeltesting i disse tilfellene.»
Departementet legger videre til grunn at det ikke er «holdepunkter i EMDs praksis for at rusmiddeltesting for å avdekke bruk av narkotika alene, herunder ved innhenting av spyttprøve, urinprøve eller blodprøve, i seg selv er i strid med EMK artikkel 3 eller 8».
Særlig unge
I proposisjonen foreslås det også at det som hovedregel ikke skal reageres med straff overfor «rusmiddelavhengige». Personer under 18 år skal som hovedregel ikke vurderes inn i denne kategorien, ettersom det særlig er ungdoms rusbruk som skal være mål for kriminaliseringen. Av samme grunn legges det til grunn at selv om terskelen for kroppslig undersøkelse ikke skal ligge lavere for yngre brukere, så vil departementet «likevel påpeke at det i den konkrete forholdsmessighetsvurderingen vil ha betydning hvor viktig oppklaringen av saken er for å oppnå formålet med kriminaliseringen».
– I dag har vi levert på valgløftet fra 2021, og lagt frem en lovproposisjon som skal sikre at personer med alvorlige og omfattende rusmiddelproblemer ikke blir straffet for sin sykdom. Samtidig slår Arbeiderpartiregjeringen fast at narkotikabruk er, og skal være, straffbart, for å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Kritiseres
SVs justispolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes er sterkt kritisk.
– Dette er mer av det vi vet ikke fungerer. Utviklingen av norsk politi nå er svært urovekkende. For noen dager siden gikk Arbeiderpartiet inn for generell bevæpning, nå skal politiet gis inngripende hjemler mot folk for å avdekke rusmiddelbruk. Regjeringen går i front for å skape et kaldere samfunn. Istedenfor å lytte til fagfolkets klare råd om hvordan løse dette store samfunnsproblemet legger de opp til mer politi og regelrett bølling av folk ved den minste mistanke, sier Fylkesnes.
Også MDG er kritiske langs de samme linjer, mend Sp er kritisk fra motsatt side. Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener Arbeiderpartiet bagatelliserer narkotikabølgen, ved at bestemmelsene flyttes over i legemiddelloven.
– Forslaget bygger i stor grad på det Senterpartiet hadde klart da vi gikk ut av regjering, men er myket opp på kritiske områder, sier Mehl til NTB.
Hele proposisjonen finner du her.
