I straffeprosessloven står det at «mistenktes forsvarer kan gis innsyn selv om mistenkte nektes innsyn». Skal dette tolkes anitetisk, slik at andre enn mistenkes forsvarer er avskåret fra å få innsyn i klausulerte dokumenter?

Det anførte i hvert fall påtalemyndigheten på Lillestrøm, i forbindelse med at bistandsadvokaten til de tre barna i forsvinningssaken på Lørenskog har bedt om innsyn i mange tusen sider klausulerte etterforskningsdokumenter. Barnas far, Tom Hagen, er i saken siktet for drap eller medvirkning til drap.

Bistandsadvokat Ståle Kihle har på sin side anført at bestemmelsens hovedregel gir generell hjemmel til å gi innsyn, så lenge det ikke skader etterforskningen. Hovedregelen lyder:

«Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann.»

Nå har Nedre Romerike tingrett behandlet innsynsbegjæringen, og gitt bistandsadvokat Kihle medhold. Tingrettsdommer Håkon Schei Mentzoni skriver: 

«Etter rettens syn taler de beste grunner for å forstå bestemmelsen slik at det er hjemmel for å gi bistandsadvokaten innsyn mot taushetsplikt dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Det harmonerer best med at et overordnet formål bak bestemmelsen er at partene eller deres representanter skal gis innsyn så fremt det ikke kan skade etterforskningen. Videre står en slik forståelse best i samsvar med rettsutviklingen de senere år med økte prosessuelle rettigheter for fornærmede og etterlatte i straffesaker, jf. Ot.prp. nr. 1 | (2007 - 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Retten finner videre en viss støtte for et slikt standpunkt i at det er uomstridt at politiet i en del saker også etter lovendringen i 2013 velger å gi innsyn til bistandsadvokater mot taushetsplikt med hjemmel i bestemmelsens første ledd.»

Politiet har ifølge avgjørelsen understreket at de ikke mangler tiltro bistandsadvokatens har evne og vilje til å overholde taushetsplikten, men at de likevel anser det avgjørende å begrense informasjonsflyten mest mulig – også innenfor politi og påtalemyndigheten.

«Retten bemerker at enhver ytterligere person som gis innsyn i etterforskningsmaterialet, i prinsippet, kan medføre en økning i risikoen for uønsket spredning av informasjon. Retten har derfor i utgangspunktet forståelse for politiets ønske om å begrense kretsen av personer som har innsyn så mye som mulig i en sak av en så alvorlig karakter. Etter rettens syn vil imidlertid det at det gis innsyn mot taushetsplikt for bistandsadvokat Kihle innebære en så begrenset tilleggsrisiko for at opplysninger kommer på avveie at det ikke er tilstrekkelig til å begrunne et avslag på innsyn under henvisning til fare for etterforskningen. Det vises til at innsyn i straffesaksdokumentene er en helt sentral straffeprosessuell rettighet. Retten legger vekt på at det er et behov for at bistandsadvokaten i en så langvarig og omfattende etterforskning, på vegne av sine klienter, kan sette seg inn i etterforskningsmaterialet og komme med eventuelle innspill/merknader til etterforskningen.»

Tingretten mener et innsyn for bistandsadvokaten kan «bidra til mer åpenhet og tillit i den pågående etterforskningen».

Bistandsadvokaten begjærte prinsipalt at hans klienter fikk direkte innsyn, men dette sier tingretten nei til, av hensyn til etterforskningen.

Øst politidistrikt opplyser at kjennelsen ikke vil bli anket.