Alle som driver forretning vet at konflikter og tvister tar oppmerksomheten, tiden og pengene bort fra hva virksomheten driver med. Effektive og pålitelige metoder for å løse tvister er derfor viktig å benytte.

Innen internasjonal kommersiell virksomhet har behovet for alternative tvisteløsningsmetoder fått betydelig oppmerksomhet, spredning og suksess de siste årene. Et nytt, godt verktøy er Singapore-konvensjonen om mekling. Med denne er den manglende brikken i det store bildet av de internasjonale tvisteløsningsverktøyene lagt til.

Singapore-konvensjonen, som er vedtatt av FNs generalforsamling, trådte i kraft 12. september 2020. Ønsket om en konvensjon for håndhevelse av avtaler fra mekling ble fremmet av USA for FN, fordi de så det som en manglende brikke innenfor tvisteløsningslandskapet. Særlig utfordrende var det at enkelte "juridiske kulturer" ikke så på mekling som en likeverdig tvisteløsningsmekanisme til rettssak og voldgift. På den internasjonale arenaen er den klart mest brukte metoden voldgift, men store kostnader ved bruk av voldgift eller rettssak har ofte en betydelig "avskrekkende" effekt på mange parter.

Ikke undertegnet

Fordelene mekling kan tilby, er effektivitet, reduserte kostnader, kreative løsninger initiert og tilpasset av partene selv, og ikke minst bevarte forretningsrelasjoner. Det er lett å forstå at mekling er på frammarsj som tvisteløsningsmetode i den internasjonale handel.

Men hvorfor kjenner så få i Norge til dette effektive og pålitelige verktøyet?

Norge har ikke undertegnet Singapore-konvensjonen, og det er uklart for oss hvorfor det ikke har skjedd. Kanskje norske myndigheter ikke kjenner godt nok til konvensjonen? Er det noen som har begynt å vurdere om konvensjonen skal ratifiseres og gjennomføres i norsk rett? Om norske myndigheter skulle signere i fremtiden, så vil det i alle fall kunne gi en enorm effektivisering, i tid og penger, for norske virksomheter som driver internasjonal handel. Om Norge derimot ikke signerer, kan det innebære en større risiko for økonomiske tap.

Singapore-konvensjonen har som formål å innføre et juridisk rammeverk – som hittil har manglet – der avtalene for løsning av internasjonale kommersielle tvister nådd igjennom mekling kan håndheves. Det vil si at partene med en meklingsavtale er gitt et tvangsgrunnlag. Med dette kan en part ta sikkerhet i skyldneres verdier i hjemstaten også når løsningen av tvisten er oppnådd igjennom mekling, ikke bare når det er oppnådd igjennom voldgift. Meklingsavtalen gir nå muligheten for å håndheve en avgjørelse direkte i de land som signerte konvensjonen.

46 land signerte

Med Singapore-konvensjonen, kan mekling få en ledende rolle innen internasjonale tvisteløsningsverktøy. Den er det siste tilskuddet til verktøy partene kan bruke. I dag kan partene bruke den etter hvert meget anerkjente og anvendte New York-konvensjonen om voldgift fra 1958 (for anerkjennelse og håndheving av utenlandske voldgiftsavgjørelser) som Norge ratifiserte i 1961, og Haag-konvensjonen fra 2019 (for anerkjennelse og håndheving av utenlandske dommer i sivile og kommersielle saker), som ennå ikke er tredd i kraft.

Basert på erfaringene med internasjonal voldgift fra 1958 til i dag, antas det at omfanget av Singapore-konvensjonen om transnasjonal handel vil være større enn New Yorks-konvensjonen har blitt med årene. Dette gjelder spesielt med tanke på at voldgiftens suksess utvilsomt ble bestemt av muligheten for å håndheve en utenlandsk avgjørelse direkte i over 157 jurisdiksjoner takket være New York-konvensjonen. I 1958 signerte kun 6 land voldgifts-konvensjonen. Til sammenligning signerte 46 land Singapore-konvensjonen 7. august 2019. Blant disse landene var USA, Kina og India – land mange norske virksomheter har betydelig handel med.

Målet med Singapore-konvensjonen er å styrke arbeidet med mekling i minst like stor grad som New York-konvensjonen styrket arbeidet med voldgift.

Effektivitet

I det internasjonale tvisteløsningsmiljøet fremheves det særlig to hensyn som vil gjøre Singapore-konvensjonen mer suksessfull enn New York-konvensjonen.

  • For det første fordi mekling, som voldgift, tilfredsstiller partenes behov for effektivitet og konfidensialitet av partene involvert i den kommersielle tvisten.
  • For det andre fordi meklingskonvensjonen bedre oppfyller behovet for å ytterligere begrense kostnadene knyttet til tvisten. De involverte partene kan holde seg i live og fortsette kommersielle relasjoner uten å stoppe handelen i vesentlig grad, i motsetning til langsomme og kostbare domstols-prosedyrer som ødelegger de forretningsmessige relasjonene mellom de involverte partene.

I Norge har bygge- og entriseprisebransjen opparbeidet en betydelig positiv erfaring med Prosjektintegrert mekling (PRIME), som nettopp ivaretar hensynet til at prosjektene kan fortsette mens tvisten avklares og de forretningsmessige relasjonene blir vedlikeholdt.

Når det gjelder de juridiske aspektene, bør det bemerkes at konvensjonen utelukkende gjelder avtaler om løsning av internasjonale kommersielle tvister som er inngått gjennom mekling. Den gjelder ikke for de tvister knyttet til: i) familierett; ii) arverett; iii) arbeidsforhold eller iv) forbrukerlovgivning. Forliksavtaler godkjent av en domstol eller inngått i forbindelse med en rettslig prosedyre er også utelukket. Konvensjonen har også noen begrensninger og unntak som vi ikke går nærmere inn på her.

I praksis vil den part som ønsker å gjøre konvensjonen gjeldende be den kompetente rettsinstansen om å håndheve avtalen i henhold til sine egne prosedyreregler.

Tvangsgrunnlag

La oss si en norsk virksomhet driver handel med Kina, og en tvist oppstår. Den norske parten og dens kinesiske handelspartner bruker en internasjonal godkjent mekler til å arbeide frem en løsning av tvisten igjennom privat mekling. Utfallet av meklingsavtalen er at den kinesiske partneren skal betale en kompensasjon til sin norske partner, men senere oppfyller ikke kineserne sine økonomiske forpliktelser. Ved bruk av Singapore-konvensjonen, som gjelder bruk av internasjonale oppgjørsavtaler som følge av mekling, kan den norske virksomheten gå til sin lokale tingrett, gi den kompetente domstolen meklingsavtalen undertegnet av partene, samt bevis på at selve avtalen er et resultat av en meklingsprosedyre (det vil si med underskriften av mekleren), og be domstolen om å håndheve avtalen i henhold til norske prosedyreregler.

For en norsk virksomhet som driver internasjonal handel, vil dette være en betydelig forenkling, tidsmessig og kostnadsbesparende.

Singapore-konvensjonen vil øke mekling som et godt alternativ til internasjonal voldgift. Konvensjonen vil også hjelpe selskaper til å håndheve en avgjørelse direkte i de land som signerte konvensjonen. Derfor håper vi også Norge vil signere konvensjonen.