Høsten 2022 etterlyste Advokatforeningen og Juristforbundet mer forutsigbarhet og transparens i prosedyrene for ansettelse til faste verv. I dag er det Domstoladministrasjonen som oppnevner advokater til de ettertraktede stillingene, etter at sorenskrivere og førstelagmenn har gjennomgått kandidatene og skrevet innstilling.
Som følge av kritikken, ble det nedsatt en arbeidsgruppe. Denne ferdigstilte sitt arbeid før sommeren, og i neste uke skal resultatet behandles på styremøtet i Domstoladministrasjonen.
Mer åpenhet
Av saksdokumentene fremkommer det at arbeidsgruppen anbefaler en omlegging av systemet, slik at Domstoladministrasjonen ikke lenger skal gjøre noen selvstendig vurdering av kandidatene, kun føre kontroll med formalitetene. Den reelle beslutningsmyndigheten skal ligge hos de seks førstelagmennene.
For å sikre mer åpenhet om utvelgelsen skjer, skal praksisnotatet med kriterier, som tidligere har vært et internt arbeidsdokument i DA, publiseres åpent. Listen med relevante kriterier er dessuten bygget ut, for å tydeliggjøre hvordan avveiingen mellom de ønskede kvalifikasjonene skal skje.
Helt unntaksvis tre runder
Nytt er også at advokatstanden inviteres inn i prosessen. Dette skal skje ved at en representant for Advokatforeningen gis mulighet til å gjennomgå søknadene, og gi innspill til domstollederne. Advokatrepresentanten skal imidlertid ikke delta i intervjuene, som heretter som hovedregel skal gjennomføres. I dag varierer det fra domstol til domstol om søkerne intervjues.
Et spørsmål som har fått mye oppmerksomhet, er hva som skal til for å bli gjenoppnevnt, og ikke minst hva som skal til for å bli gjenoppnevnt for andre gang. Regelens ordlyd er at man bare av særlige grunner kan sitte mer enn to perioder. Arbeidsgruppen skriver:
«Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det ikke bør være noen automatikk i at en advokat som innehar vervet får sin periode fornyet. Samtidig vil en advokat som allerede har seks år i vervet vanligvis være svært godt kvalifisert – spesielt om advokaten har utført vervet på en god måte. Dette vil gi advokaten et klart fortrinn ved vurderingen av gjenoppnevnelse.»
Når det kommer til en eventuell tredje periode, skal begrepet særlige grunner tolkes strengt:
«Den utgjør kun en sikkerhetsventil, for eksempel dersom det ikke finnes andre tilstrekkelig kvalifiserte søkere, eller der andre kvalifiserte søkere ikke har kontorsted i tilstrekkelig nærhet til rettsstedet. Det er ikke nok at søkeren er «klart bedre» kvalifisert dersom det er andre kvalifiserte søkere med tilstrekkelig tilgjengelighet.»
Ingen klagerett
Kun ett punkt har skapt dissens i arbeidsgruppen, og det gjelder spørsmålet om klagerett. Juristforbundets medlem mener at forvaltningslovens klageregler bør komme til anvendelse ved oppnevninger av denne typen. Resten av gruppen mener ikke det, og viser til at spørsmålet ble utredet av Lovavdelingen i 2006.
Til styret i Domstoladministrasjonen skriver direktør Sven Marius Urke:
«Direktøren gir sin tilslutning til arbeidsgruppens anbefalinger, og til de endringer og tilføyelser som er gjort i praksisnotatet. Direktøren legger vekt på at rapporten og forslag til praksisnotat er et omforent produkt utformet med både domstol- og advokatmedvirkning. Det legges også vekt på at rapporten og praksisnotatet har vært på høring til alle domstollederne, og at det klare flertallet av tilbakemeldingene er positive.»
DA anbefaler at ny praksis etableres med virkning fra 1. januar 2025.
.png.jpeg?quality=85)