Konkret handler forslaget om å endre salærforskriften § 2. Der står det i dag at rettstolker skal godtgjøres med 4/5 av den offentlige salærsatsen. Det nye forslaget går ut på at denne brøken skal endres til 2/3.
Eller for å si det i prosent: Dagens godtgjørelse på 80 prosent av salærsatsen skal endres til 66,67 prosent. I kroner og øre er dette en reduksjon fra 897 til 747 kroner i timen, altså 150 kroner ned.
«Departementet anslår at forslaget vil gi besparelser for det offentlige på om lag 21 millioner kroner per år», skriver Justisdepartementet i høringsnotatet, som ble sendt ut før helgen.
Vil harmonisere
I notatet forklares kuttet med at godtgjørelsen til rettstolker, altså 80 prosent av salærsats, holder høyere nivå enn i andre deler av offentlig sektor. Kilden til dette er rapporten «Tolkers arbeidsforhold», som Proba Samfunnsanalyse laget tidligere i år på oppdrag fra staten.
Av rapporten fremgår det at godtgjørelsen til tolker varierer, både i timepris og hva som skal regnes som timer, men at de satsene som knyttes til salærsatsen gjennomgående ligger høyere enn det som ellers er vanlig på tolkefeltet. Det er nemlig ikke bare domstolene som bruker salærsatsen. Det gjør også UDI. UDI har imidlertid en trapp, som stiger med tolkens kompetansenivå.
Der domstolene enn så lenge gir 80 prosent uavhengig av kompetansenivå, gir UDI 85 prosent av salærsatsen til øverste kompetansetrinn, og 65 prosent av salærsatsen til nederste.
I rapporten skriver analyseselskapet at dette står «i kontrast til det vi ellers vet om lønnsvilkår for tolker. Tidligere kunnskap tyder på at det opereres med svært lave timesatser i deler av tolkemarkedet, og risikoen for sosial dumping har vært påpekt fra flere hold».
I høringsnotatet fremkommer at departementet ikke frykter for rekrutteringen med lavere sats, ettersom tolkeoppdrag i domstolene er attraktive på grunn av oppdragenes lange varighet.
– Misvisende
Styreleder i Norsk tolkeforening Paulina Slusarczyk er ikke like overbevist. Hun mener kuttene vil gå utover domstolenes mulighet til å rekruttere kvalifiserte tolker, og at dette igjen vil true rettsikkerheten til de minoritetsspråklige.
– Begrunnelsen som kommer nå er litt fyldigere enn de knappe setningene som sto i statsbudsjettet, men forslaget er fremdeles ikke godt nok begrunnet. Og den korte begrunnelsen vi nå får, synes jeg er misvisende. Departementet sier at satsene fortsatt vil være konkurransedyktige fordi oppdragene i domstolene er lange og derfor attraktive. Til det må vi nevne at denne forskriften ikke bare gjelder i domstolene, men også i politiet, i advokatsamtaler og i fylkesnemndene. Der er oppdrag ikke like lange, og de honoreres per påbegynt halvtime, sier Slusarczyk.
Hun peker også på at ikke er alle rettssaker har lang varighet.
– Jeg synes også det er underlig at departementet mener det ikke skal være noe problem å skaffe kvalifiserte tolker, all den tid Proba-rapporten pekte på problemer med dette allerede i dag. Jeg mener også det er uklart hvilke satser de mener at salærsatsen skal harmoniseres med, sier hun.
Endringen skal etter planen tre i kraft fra nyttår, og høringsfristen er satt til 26. november. Høringsnotatet finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)