I vinter kom en rapport som viste at vold mot barn hadde gått opp under pandemien. Da viste man til en alvorlig vekst på 36 prosent. Tallene som nå fremkommer i en fersk rapport publisert av Riksadvokaten, kan innebære at situasjonen er langt mer alvorlig enn som så. Rapporten dekker første tertial i år, altså årets fire første måneder. Disse tallene er så sammenlignet med samme periode i fjor, altså fra nyttår og frem til 1. mai.
Korona-nedstengningen skjedde som kjent den 12. mars.
I tallene som Statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud har rapportert til Riksadvokaten, fremkommer en markant økning av anmeldelser både når det gjelder seksuallovbrudd og saker som gjelder vold mot barn.
Doblet siden i fjor
Spesielt ille er tallene for vold i nære relasjoner der barn er enten fornærmet eller vitne. I denne kategorien har antall anmeldelser økt med 113,4 prosent på ett år. Altså mer enn en dobling. Undersøkelsen gjelder Sør-Øst politidistrikt, som har hovedsete i Tønsberg, men i rapporten skriver statsadvokatene:
«Økningen av antall anmeldelser er ikke unikt for Sør-Øst politidistrikt. Tilsvarende økning er en nasjonal trend.»
Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, som om ikke lenge tiltrer som ny dommer i Høyesterett, sier Riksadvokatembetet følger nøye med på utviklingen.
– Det er behov for en nærmere analyse før det kan sies noe sikkert om årsakene til økningen. Det er selvsagt nærliggende å se på en mulig sammenheng med korona-pandemien, men økningen av antall anmeldelser i første halvår 2021 kan også ha andre årsaker.
– Hvilke da?
– En eller flere nettovergrepssaker kan være en annen mulig forklaring på økningen. Men det er nettopp dette vi trenger tid til å se på. Saksøkningen vil stille store krav til politiet og påtalemyndigheten. Basert på statsadvokatenes inspeksjonsrapporter og annen fagledelse, er det vårt hovedinntrykk at politiets etterforsking i disse sakene er av høy kvalitet, samtidig som saksfeltet er meget ressurskrevende, sier Sæther.
Kriser skaper vold
Seniorrådgiver hos Barneombudet, Elin Saga Kjørholt, mener nettovergrepsaker ikke forklarer økningen i vold i nære relasjoner. Hun peker på forskning som sier at risikoen for vold og seksuelle overgrep øker i krisesituasjoner. Samtidig mener hun mørketallene på akkurat dette området er så store, at en økning i antall anmeldelser ikke nødvendigvis bare er negativt.
– På dette området er det er veldig mange uavdekkede saker. Den siste rapporten på feltet tyder på at opp mot 20 prosent av barna opplever vold i hjemmet. Så det at man får en økning i antall anmeldte saker kan være positivt, for det betyr at det offentlige kommer i posisjon til å hjelpe dem. Det er blitt mer kunnskap blant ulike faggrupper om dette de senere årene, og det gjør at man får identifisert flere saker.
Hun tror tallet fra første tertial i fjor ville vært høyere, om det ikke var for nedstengningen den 12. mars.
– Når det er sagt, så viser jo internasjonal forskning at i kriser og press, så øker risikoen for at mennesker utsettes for vold og seksuelle overgrep. Det er sånn sett ikke uventet at vi får en økning. I tillegg har hjelpetjenesten vært mindre tilgjengelig i perioder. Det er vanskelig å si i hvilken grad flere barn har blitt utsatt for vold, det kan også være at økt bevissthet fører til at flere barn som lever med vold blir oppdaget. Vi i Barneombudet, og mange andre, har vært veldig opptatt av situasjonen til de sårbare barna i denne perioden. Dette har ført denne typen saker høyt på dagsorden, noe som også kan ha bidratt til at flere saker avdekkes. Men dette vet vi rett og slett ikke nok om ennå, sier Kjørholt.
Barneombudet understreker at det nå er viktig at politiet har kapasitet til å håndtere denne økningen, og prioriterer disse sakene slik volden kan stanse, og at disse barna kan leve videre uten vold i hjemmet.
