– Av og til etterlater domstolene det inntrykk at det er helt greit å være frihetsberøvet i fengsel i månedsvis bare det er 51 prosent sannsynlig at man er skyldig, sier John Chr. Elden.
Hans kollega Thomas Randby representerte mannen som i går ble både fri mann og, formodentlig, en erstatningssum rikere. Bakgrunnen er at mannen var tiltalt for medvirkning til forsøk på drap i forbindelse med et innbrudd i Arendal i fjor høst.
Den hovedtiltalte i saken, som førte kniven, ble i tingretten dømt til åtte år og seks måneders fengsel. Hans anke ble trukket like før ankeforhandlingen sist måned.
Den andre deltakeren i innbruddet, derimot, fikk tre års fengsel i tingretten. Begge har sittet i varetekt på gjentakelsesfare siden pågripelsen, kort tid etter innbruddet. Nå er altså nummer to frifunnet for medvirkning, og kun dømt for mindre forhold. Dermed lyder slutningen på:
(...) fengsel i 60 – seksti – dager. I straffen fragår 428 – firehundreogåtteogtyve – dager for frihetsberøvelse i sakens anledning (...)
Grensen for medvirkning
Innbruddet hadde bakgrunn i en konflikt mellom den hovedtiltalte og den mannlige beboeren. I retten forklarte de tiltalte at de trodde leiligheten var tom, og at de var der for å stjele et våpen.
Påtalemyndigheten la til grunn at mannen, ved å bli med på innbruddet og ved å forsøke å fravriste de som var i leiligheten en machete, medvirket til knivhuggene. Beboerne ble stukket fikk i hals og rygg. Begge overlevde.
I forbindelse med fengslingen anførte forsvarer Thomas Randby i høst at «det er en høyst reell mulighet for frifinnelse i lagmannsretten og følgelig også en fare for oversoning i varetekt». Det sentrale har vært om mannens aktivitet kvalifiserte til medvirkning til knivstikkene. De tiltalte hadde, rett før innbruddet, sammen kjøpt inn brekkjern, tre håndverkskniver, hansker og to nisseluer.
Lagmannsretten skriver:
«Ved vurderingen av As medvirkningsansvar bemerkes også at A fortsatt hadde brekkjernet i hånden, men at han ikke benyttet det, heller ikke mot macheten som D truet med å bruke. Dette stemmer også med det D har forklart. (...) Slik bevisene er fremført i lagmannsretten, gir de ikke grunnlag for å anta at A på noe tidspunkt oppfordret B til voldsbruk, verken ved fysisk bistand eller psykisk oppmuntring.»
Erstatning
– Det er utrolig at alle domstolene, selv Høyesterett, ser bort fra det grunnleggende spørsmålet om bevisene styrke når de vurderer om det er fare for oversoning. Ingen skal jo sone straff før de er funnet skyldige. Her er det grundigheten og nesen til mine kolleger, Ellen Jorem og Thomas Randby, som hindret et justismord og fikk en enstemmig og klar frifinnelse både for straff og erstatning. Men systemet tåler ikke for mange slike saker, sier John Chr. Elden.
– Men all den tid beviskravet for varetekt er lavere enn for domfellelse, så er vel dette noe som nesten må skje fra tid til annen?
– Bare dersom retten glemmer at bevisenes styrke må inngå i en forholdsmessighetsvurdering. Og hvis bevisene i en ferdig etterforsket sak åpner for tvil, er det uakseptabelt med bruk av varetekt som oppbevaring.
Han legger til grunn at mannen vil kunne kreve omkring 200.000 kroner i oppreisning for oversoningen, i tillegg til erstatning for inntektstap.
.jpg.jpeg?quality=85)