Tirsdag kveld inviterte Oslo tingrett straffesaksaktørene til debattmøte om forberedelser og gjennomføring av straffesaker.

Ett av temaene sorenskriver Yngve Svendsen vil ha opp til debatt, er om domstolen i større grad enn i dag bør tilrettelegge for at dommerne kan spesialisere seg på visse rettsområder. Innen sivilprosessen er det allerede flere områder der man praktiserer slik spesialisering, men for strafferetten vil dette være nytt.

– Bør vurderes

– Vi snakker om en moderat spesialisering, og vi har på ingen måte konkludert. Vi har satt i gang en bred prosess, der vi ber om innspill fra ansatte og aktører. Vi vil vurdere forskjellige forslag, og så tar vi det videre derfra. I straffesaker er det i realiteten ingen spesialisering i dag, ut over at man kan fravike en tilfeldig saksfordeling blant annet for å unngå at svært store saker tildeles helt uerfarne dommere, sier Svendsen.

– Du ber om innspill, men hva tenker du selv?

– Jeg mener dette er noe som bør vurderes, det er derfor vi har satt i gang prosessen. En gevinst kan være at man får høyere kvalitet på behandlingen, og større effektivitet. Men her vil det være ulike oppfatninger, og derfor er dette en helt åpen prosess der vi ønsker å høre hva både dommerne, andre ansatte i domstolen, og aktørene tenker.

Maurud positiv

Rundt 40 bistandsadvokater, forsvarere og påtalejurister møtte opp på møtet i går, som ble holdt i Oslo tinghus. Blant de relativt få som var positive til en mer spesialisert tilnærming, var førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud fra Oslo statsadvokatembeter.

– Ja, i en begrenset grad mener jeg det kan ha fordeler. Særlig i langvarige straffesaker, vil en spesialisering av dommere for slike saker kunne være gunstig. I disse sakene er prosessledelsen kritisk viktig for fremdrift og saksopplysning, så dommeren bør, foruten evne til å drive god prosessledelse, beherske noe mer avansert straffeprosess. Og det er verken for oss i påtalemyndigheten eller for forsvareren noen ulempe om dommeren har interesse for strafferettsfaget. Personlig erfaring fra egen prosedyrevirksomhet, enten som forsvarer eller som aktor, skader heller ikke, sier Maurud.

Skeptisk

Blant forsvarerne ble forslaget gjennomgående møtt med skepsis. En som tok ordet i debatten, var John Christian Elden. 

– Jeg er for min del skeptisk til spesialiserte dommer på de ulike feltene, enten det gjelder økokrimdommere, barnedommere eller voldtekstdommere. Hva skal kvalifikasjonene egentlig være? Vi har allmenndommere i dag, og det tror jeg er sunt. Sakkyndige gjør seg best i vitneboksen, sa Elden, og la til at heller ikke han mener den aller yngste fullmektig egner seg til alle saker.

– Og kanskje heller ikke alltid eldste embetsdommer, for den saks skyld, sa Elden.

Lei av å kjøpe klær

Lederen av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, oppfordret sorenskriveren til å skolere dommerne litt i hva som egentlig er en forsvarers oppgaver.

– Det er ikke en forsvarers oppgave å sørge for at siktede får mat, dersom han ikke har med seg dette. Det er ikke forsvarerens oppgave å gå ut og kjøpe klær, dersom siktede ikke er kledd på en måte som gjør at han kan stille i retten med en rimelig fremtoning. Og om tiltalte ikke møter til rettsmøtet, så kan ikke retten spørre forsvarer om det har vært kontakt, eller om vi vet hvor vedkommende er. Dette har vi rett og slett ikke lov til å uttale oss om, sa Dietrichson, og fortalte at dette er problemstillinger som jevnlig dukker opp.