«Kartell-saken» kan få ringvirkninger ut over Norges grenser

Luganokonvensjonen er en mellomstatlig traktat som regulerer verneting, jurisdiksjon og anerkjennelse av dommer i grensekryssende tvister i EU. En kjennelse fra Høyesterett kan få store konsekvenser langt ut over landets grenser.

– Luganokonvensjonen gjelder for EU og EFTA, og regulerer tvister mellom parter som holder til i ulike land, forklarer advokat og ekspert på sivilprosess og kommersielle tvister Fredrik Lilleaas Ellingsen.

I fjor avsa Høyesterett en kjennelse som, dersom den skaper presedens, vil etablere et unntak fra konvensjonens hovedregel om at man saksøker et rettssubjekt der det hører hjemme. Stikkordene er tilstrekkelig tilknytning og kumulasjon, forklarer Ellingsen.

Flere europeiske lastebilprodusenter ble ilagt bøter i milliardklassen for kartellvirksomhet av EU-kommisjonen. Posten Norge og Postens utenlandske datterselskaper hadde kjøpt lastebiler fra samtlige produsenter og ønsket å gå til erstatningssøksmål for påstått merutlegg som følge av kartellsamarbeidet. Posten ønsket å bringe saken mot alle lastebilprodusentene inn til felles behandling ved Oslo tingrett.

– Luganokonvensjonen har en internasjonal kumulasjonsregel som innebærer at flere parter kan trekkes inn i en sak for domstolene der hvor én av dem har sitt hjemsted, selv om de øvrige partene holder til i andre land. Forutsetningen er at det er tilstrekkelig tilknytning mellom kravene.

Problemet for Posten var at ingen av lastebilprodusentene hadde hjemsted i Norge, og at de utenlandske Posten-selskapene ikke engang hadde kjøpt lastebiler i Norge. En av lastebilprodusentene, Volvo, har et datterselskap i Norge, men dette selskapet var ikke omfattet av kartellvedtaket. Posten Norge og de utenlandske datterselskapene ønsket likevel å bruke Volvo Norge som en såkalt «ankersaksøkt», for på den måten å få verneting for saken i Norge. Spørsmålet for Høyesterett ble om dette var mulig når Volvo Norge ikke selv var omfattet av EU-kommisjonens vedtak, utdyper eksperten. Høyesterett konkluderte bekreftende for både Posten Norge og de utenlandske datterselskapene.

Dermed fikk Postens selskaper føre erstatningssøksmålet i Norge og saken pågår fortsatt. Ellingsen synes avgjørelsen er interessant og lurer på hvilke konsekvenser den vil få.

– Høyesterett har blant annet lagt til grunn at det ikke er rom for noen «misbrukslære» ved kumulasjonsverneting. Selv om formålet med søksmålet mot den «ankersaksøkte» er å oppnå jurisdiksjon for kravene mot de øvrige saksøkte, er dette ikke avgjørende for kumulasjonsadgangen. Det forelå ingen høyesterettsavgjørelser fra andre EU-land eller avgjørelser fra EU-domstolen om dette spørsmålet. Det blir derfor spennende å se om avgjørelsen vil skape presedens i EU, eller om vi kommer til å se en korreksjon.

Ellingsen mener saken illustrerer hvor viktig og relevant Luganokonvensjonen er og kaller den en gjemt perle – for internasjonale aktører og advokatfirmaer som jobber med grensekryssende avtaler og tvister er konvensjonen et «must». Selmers ekspert vil følge utviklingen tett og holde lovkommentaren oppdatert.

– Jeg husker Karnovs gule lovkommentarer fra da jeg begynte på jussen, mimrer Ellingsen. Som advokat bruker jeg Lovdata, men har også behov for andre kilder, som lovkommentarer. Jeg tenker at det å få integrert en lovkommentar i Lovdata er genialt. Advokatfirmaet Selmer representerer én av de saksøkte lastebilprodusentene.

Denne teksten er produsert av Marianne Reinertsen for Karnov.

Bli kjent med andre Karnov-forfattere:

• Professor Thomas Eeg ved Universitetet i Bergen har ansvaret for lovkommentaren til ny arvelov
• Eksperter fra Deloitte har ansvaret for lovkommentaren til tomtefesteloven for Karnov Group Norway.
• Nils Holger Koefoed leder Karnovs arbeid innen konkursrett
• Eva Jarbekk samarbeider med Karnov om lovkommentarene til personvernloven og GDPR
• Anne Kjersti Befring leder Karnovs arbeid med helselovene
• Jon Christian Fløysvik Nordrum er med på Karnovs satsing innen utdanningsrett
• Advokatforeningens nyvalgte leder Jon Wessel-Aas kommenterer den nye medieansvarsloven