Ny rekonstruksjonslov har forhindret konkursskred under pandemien
Det var en overhengende fare for massekonkurser da koronapandemien rammet Norge. Statlige tiltak, tålmodighet blant kreditorer og ny lov forhindret en krise på størrelse med spanskesyken og børskrakket kombinert, ifølge ekspert Nils Holger Koefoed.
Annonse fra
Koefoed er partner i advokatfirmaet Ro Sommernes og er en av landets fremste eksperter innen konkursrett. Han har ansvaret for Karnov Group Norways nye lovkommentarer på dette området.
Med nedstengningen av landet i mars 2020, så det bekmørkt ut for mange næringer.
– Hvis situasjonen hadde vedvart uten at tiltak kom på plass, ville vi ha sett langt flere konkurser over det ganske land. Heldigvis kom fantastiske verktøy på plass som gjorde at bedrifter "stod han av" enn så lenge. Vi ser at det begynner å bli utfordrende igjen for enkelte næringer, men håper vi likevel klarer å unngå den store konkursbølgen.
Myndighetenes tiltakspakke bestod av utsettelse av betalingskrav av moms og skatt, kontantstøtte og permitteringsordninger. I tillegg la kemneren konkursbegjæringer på vent samt at tingrettene avventet behandling av konkursbegjæringer generelt. En annen viktig faktor var en ny lov om gjeldsforhandling, rekonstruksjonsloven, som kom på plass i mai.
Rekonstruksjon innebærer at en bedrift som sliter økonomisk, gis mulighet til å forhandle med alle kreditorene om en samlet ordning for å rydde opp i gjeldssituasjonen. Målet er å redde bedrifter som er lønnsomme og har livets rett under normale forhold.
– Den nye ordningen fungerer veldig bra. Den bidrar til å unngå konkurser og redde arbeidsplasser. Loven gir en helt ny fleksibilitet. Koefoed mener loven er en av de svært få positive konsekvensene av pandemien. Den har mindre strenge vilkår og senker terskelen for å få til en rekonstruksjon.
– Tidligere har bedriftene kommet i gang med gjeldsforhandlinger for sent, ofte har dette ført til at selskapet umiddelbart går over i konkurs på grunn av manglende likviditet. Nå kan man starte tidligere og få muligheten til å finansiere driften underveis. Et eksempel er en klesbutikk som unngikk konkurs ved å pantsette varelageret sitt på superprioritet for å finansiere driften.
Loven er midlertidig og varer frem til 1. januar 2022, men Koefoed håper loven blir permanent og at Oslo Byfogdembete ikke blir slått sammen med Oslo tingrett, slik at vi har en kompetent domstol som kan håndtere vanskelige saker og bistå landets øvrige domstoler. I så fall blir instituttet en del av konkursloven som advokaten skal kommentere for Karnov.
– Det er Karnov jeg er oppfostret med. Det var de lovkommentarene jeg og studiekameratene mine brukte, så det er hyggelig at de kommer tilbake på nett. Samarbeidet med Lovdata er spennende og fører til at man får alt på ett sted.
Denne teksten er produsert av Marianne Reinertsen for Karnov.
Bli kjent med andre Karnov-forfattere:
- Eva Jarbekk samarbeider med Karnov om lovkommentarene til personvernloven og GDPR
- Anne Kjersti Befring leder Karnovs arbeid med helselovene
- Jon Christian Fløysvik Nordrum er med på Karnovs satsing innen utdanningsrett
- Advokatforeningens nyvalgte leder Jon Wessel-Aas kommenterer den nye medieansvarsloven
Karnov Group Norway har inngått en unik samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur, direkte integrert i Lovdatas plattform. Lansering av den digitale tjenesten, med blant annet kommentarer til de største og mest brukte lovene, forventes å skje i andre halvdel av 2021.
