• Høyesterett med avgjørelse i plenum mandag – se live på Rett24

    Mandag blir det votert i saken om gyldigheten av Norges tilslutning til Acer-samarbeidet.

    Nei til EU mener Stortinget avstår suverenitet gjennom å slutte seg til energisamarbeidet Acer, og at vedtaket derfor etter Grunnloven skulle vært fattet med 3/4 flertall.

    Saken ble behandlet i januar, og voteringen vil foregå over videokonferanse.

    Sendingen på Rett24 begynner klokken 09.

  • Andre notiser

  • (Foto: ECHR)

    EMDs storkammerdom om lukkede dører avlyst – klageren døde

    EMD kom i fjor vår til at en voldtektssak, mot tiltaltes vilje, kunne avholdes helt og holdent bak lukkede dører.

    Bakgrunnen for klagen var en kroatisk straffesak, der en kjent forretningsmann var dømt for seksuelle overgrep mot en profesjonell basketballspiller fra ett av Kroatias fremste kvinnelag. Basketspilleren ble senere tilkjent oppreisningserstatning fra politiet, fordi navnet hennes ble lekket til media. 

    Under den påfølgende straffesaken krevde forretningsmannen at saken ble ført for åpne dører. Dette ble særlig begrunnet i at kvinnen på forhånd hadde uttalt seg om saken i media. Han mente han ble utsatt for en kontinuerlig stigmatisering, og at offentlighet om rettsforhandlingene ville balansere medias fremstilling. Kroatiske domstoler valgte imidlertid å lukke hele saken, av hensyn til kvinnen. Mannen ble dømt til to års fengsel, og klagde siden til EMD over brudd på retten til offentlig rettergang.

    I mai ble Kroatia frikjent av et flertall på seks EMD-dommere, men i oktober besluttet EMD at saken skulle behandles på nytt, med storkammer.

    Det blir det nå ingenting av. EMD opplyste fredag at den kroatiske forretningsmannen avgikk ved døden i november, og at ingen av hans etterkommere ønsker å forfølge saken videre. Saken er derfor strøket fra listene. Dermed blir kammerdommen fra juli 2020 rettskraftig.

    Les: EMD godtar lukkede dører under voldtektssaker

  • (Foto: Carina Johansen/NTB)

    Flyvertinne hevder hun drakk seg full i søvne – må i fengsel

    En onsdagsmorgen klokken 09.15 i fjor sommer, ble en flyvertinne fra Norwegian stoppet i promillekontroll på Værnes.

    Kvinnen hadde vært kabinsjef på morgenflyet fra Oslo, men måtte blåse i en tilfeldig kontroll før flyet rakk å returnere til Gardermoen.

    Etter å ha blåst rødt, viste en blodprøve tatt klokken 09.46 alkoholkonsentrasjon på 0,37 promille. Promillegrensen i luften er som på veien – 0,2 – men kvinnen nektet likevel straffskyld. Hun mente nemlig at hun ikke kunne vite at hun hadde drukket.

    Dette overbeviser ikke Inntrøndelag tingrett:

    «Retten har vurdert tiltaltes forklaring om at blodprøveresultatet må skyldes at hun drakk i søvne, men har ikke funnet denne troverdig. Retten tar utgangspunkt i at det å drikke alkohol i søvne ikke er vanlig. Videre står man her ovenfor en relativt «målrettet» og konkret handling i sovende tilstand, der tiltalte skal ha stått opp på natta, gått og skjenket seg og drukket vin på kjøkkenet/stua (slik retten forsto det var vinen åpen fra før), for så å legge seg i sengen sin igjen. I og med at tiltalte mener blodprøveresultatet alene skyldes drikking i søvne, og sett hen til at tiltalte har forbrent en del alkohol fra hun våknet og til hun avla blodprøven, må hun attpåtil - uavhengig av når på natta hun drakk - ha drukket en ikke ubetydelig mengde alkohol.»

    Promilleflyving straffes etter Luftfartsloven, og kvinnen dømmes til 36 dager ubetinget fengsel.

  • (Foto: Advokatforeningen/Monica Kvaale)

    Vil ha nytt møte om advokatloven med Advokatforeningen

    Siste frist for å legge frem proposisjoner til Stortingets vårsesjon utløp fredag, fortsatt uten at det foreligger forslag til ny advokatlov.

    Dermed er det ikke lenger åpenbart at den nye advokatloven vil kunne vedtas på denne siden av sommeren, slik planen har vært. Årsaken er i følge departementet at det er dukket opp et nytt spørsmål.

    – Det har kommet flere innspill i sluttfasen av proposisjonsarbeidet som ikke ble fremsatt under høringen. I den forbindelse vil vi blant annet kalle inn til møte med Advokatforeningen. Dette har ført til at den opprinnelige fremdriftsplanen er blitt noe forskjøvet. Vi tar sikte på å fremme proposisjonen i løpet av våren, sier statssekretær i Justisdepartementet, Hilde Barstad (H)

    Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, vet ikke hva det dreier seg om.

    – Vi har ikke hatt noen nærmere dialog med departementet i det aller siste, så vi trodde i grunn det skulle komme en proposisjon i dag. Men nå skjønner jeg altså at det kommer til å komme en dialog her. Så da får vi bare avvente. Vi vet ikke så mye mer, sier Wessel-Aas.

    Etter Stortingets forretningsorden skal saker til vårsesjonen som hovedregel legges frem før 10. april. Det er imidlertid adgang til å gjøre unntak i særlige tilfeller.

  • (Foto: Scanpix)

    NIM anbefaler regjeringen å opprette en Klimakommisjon

    Staten må ivareta sin menneskerettslige plikt til å sikre liv og helse gjennom å avverge farlige klimaendringer.

    For å ivareta denne forpliktelsen, mener NIM at myndighetene bør utrede opprettelsen av en uavhengig klimakommisjon, med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen av menneskerettslige klimaforpliktelser.

    Det skriver Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, i sin årsmelding. NIM ledes av direktør Adele Matheson Mestad.

    Hun peker på at ytterst få miljøsaker prøves i domstolene, og at rettighetsstridig klimaskade antakelig er enda vanskeligere å håndheve.

    «Fraværet av kontroll øker risikoen for brudd på menneskerettighetene. NIM anbefaler derfor at det vurderes opprettet en uavhengig og lovfestet klimakommisjon med rådgivnings- og tilsynsmandat», heter det i årsmeldingen.

  • Hummerskurk gikk i facebookfella

    Hvis du skal blånekte for å ha satt ut hummerteiner, kan det være lurt ikke å legge ut masse hummerbilder i sosiale medier.

    Hummersesongen åpner som kjent første oktober hvert år. Da gjelder det være tidlig ute, for fangsten en normalt desidert best de første ukene, før det tynnes i rekkene.

    Da Fiskeridirektoratet gjorde en tilfeldig kontroll av teiner utenfor Kristiansand den 24. september 2019, fant de imidlertid teinene til en kar som etter alt å dømme var ekstra tidlig ute. Hummerteinene var merket med navn og nummer. Da politiet ringte hevdet han at dette var teiner som var stjålet fra ham. Han hadde altså ikke satt dem ut selv.

    Dette har ikke Kristiansand tingrett mye tro på:

    «Retten har i sin bevisvurderingen lagt vekt på at teinene var tilrettelagt for hummerfangst idet de hadde en fluktåpning på 60 mm. Videre viser retten til at tiltalte på sin facebook-profil den 2. august 2019 la ut bilde av en hummer i båten samt servert hummer på bordet. Også den 1. september 2019 la tiltalte ut bilde av at han serverte hummer. Det er også lagt ut bilder av at tiltalte befinner seg i båten sammen med tilsvarende teiner den 19. september 2019. Tiltaltes forklaring til politiet om at det ikke er han som har satt teinene er ikke troverdig sett i sammenheng med bildene som er lagt ut, og det faktum at han har forklart at han driver med hummerfiske. Det vises også til at han ikke har anmeldt tyveri av 11 teiner.»

    Tingretten dømmer mannen til inndragning av tre teiner, samt en bot på 8000 kroner.

  • Norge fortsatt på andreplass i verden i rettssikkerhet

    Som i fjor og forfjor kommer Danmark på førsteplass, foran Norge, i den årlige Rule Of Law-indeksen.

    Indeksen er laget av World Justice Project, en privat organisasjon som jobber for å fremme rettssikkerheten globalt. Organisasjonen ble stiftet i 2006, med utgangspunkt i den amerikanske advokatforeningen.

    Indeksen innhenter data fra hele verden, og rangerer rettssikkerheten samlet og i åtte kategorier:

    • Fravær av korrupsjon
    • Maktfordeling
    • Sikkerhet
    • Åpenhet fra myndighetene
    • Sivil prosess
    • Strafferettslig prosess
    • Grunnleggende rettigheter
    • Håndheving av reguleringer

    Norge topper kategorien åpenhet og straffeprosess, men er ellers på andreplass, bak Danmark, i seks kategorier. Unntaket er «sikkerhet», der både Singapore og Hong Kong skårer høyere enn både Norge og Danmark.

    De ti landene på topp er

    1. Danmark
    2. Norge
    3. Finland
    4. Sverige
    5. Nederland
    6. Tyskland
    7. New Zealand
    8. Østerrike
    9. Canada
    10. Estland

    Hele rapporten finner du her

  • 12 prosent av kommunene sliter med å rekruttere jurister

    Hver fjerde kommune sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk, og spesielt vanskelig er det å rekruttere sivilingeniører, jurister og folk med klima- og miljøfaglig bakgrunn.

    Det fremkommer i en undersøkelse arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne har gjennomført, ifølge Kommunal Rapport.

    12 prosent av kommunene sier at det er vanskelig å få tak i og beholde jurister.

    – Vi vet fra før at mange kommuner har problemer med å rekruttere og beholde jurister og teknologer, men det er overraskende mange kommuneledere som svarer at de har problemer med å skaffe seg den kompetansen de trenger. Dette rammer først og fremst innbyggerne, sier leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg, til Kommunal Rapport.

  • (Foto: Scanpix)

    Strandsone-dømt hytteeier slipper å betale for ulovlig tennisbane

    Den mye omtalte straffesaken mot en hytteeier som bygget tennisbane i strandsonen i Grimstad, lever fortsatt i rettsapparatet.

    I fjor sommer satte Høyesterett punktum for den strafferettslige delen av saken. Der ble både hytteeieren og byggmesteren ble dømt til 45 dagers betinget fengsel for naturskadene som oppsto ved at det ble anlagt tennisbane i strandsonen.

    Les: Skjerper straffen for strandsonebygging

    Nå har Agder lagmannsrett, under dissens, kommet til at entreprenøren er erstatningsansvarlig for den millionen det kostet å bygge banen.

    «Lagmannsrettens flertall er etter en samlet vurdering, riktignok under tvil, kommet til at (selskapet) ikke oppfylte sin plikt som tjenesteyter etter håndverkertjenesteloven § 5 første ledd til å ivareta (hytteeierens) interesser med tilbørlig omsorg. (Selskapet) oppfylte heller ikke plikten til å fraråde (hytteeieren) å anlegge tennisbanen uten at det var søkt om nødvendige offentlige tillatelser», heter det i dommen fra lagmannsretten.

  • Jernbanedirektoratet skal kjøpe advokattjenester for åtte millioner

    Jernbanedirektoratet skal inngå en rammeavtale for advokattjenester med én leverandør for en periode på 2 år, med opsjon på ytterligere to år.

    Anskaffelsens totale verdi er i kunngjøringen beregnet til åtte millioner kroner. Rettsområdene det ønskes bistand til er EØS-rett, kontraktsrett arbeidsrett, personopplysningsrett/GDPR og ekspropriasjonsrett.

    Tildelingskriteriene vektlegger kompetanse med 70 prosent og pris med 30 prosent. Tilbudsfristen er satt til 28. april, og kunngjøringen i Doffin finner du her.

  • 40 år gammel dissensdom fra Høyesterett blir gjenåpnet

    En farskapssak fra 1980 er besluttet gjenåpnet, basert på at domstolene den gangen ikke hadde DNA-prøver å forholde seg til.

    I juni 1980 kom Høyesterett med tre mot to stemmer til at A var far til barnet, til tross for at dette innebar et uvanlig langt svangerskap, på nesten 10 måneder. Nå har A begjært saken gjenåpnet, og fått medhold i Høyesteretts ankeutvalg. Begrunnelsen er at det den gang ikke forelå noen DNA-analyse. Hjemmelen er en særregel i barneloven som sier at det i slike saker kan besluttes gjenåpning uten at tvistelovens normale vilkår for gjenåpning er til stede.

    Høyesterett pålegger samtidig både A og datteren, som nå er blitt 46 år gammelt, å gjennomføre en DNA-analyse.

     

  • Anket for sent - fikk oppfriskning fordi dommen var blitt rettet

    Ankefristen skal regnes fra første publisering i Aktørportalen, ikke fra rettelsestidspunktet, mener Agder lagmannsrett.

    Tingretten la avgjørelesen ut i Aktørportalen 8. desember, men la den deretter ut på nytt den 9. desember, etter å ha gjort en rettelse. Parten forholdt seg deretter til 9. desember som tidspunkt for når ankefristen begynte å løpe.

    Anken ble dermed ansett for sent fremsatt. Ankefristen forskyves ikke av at det forkynnes en rettet dom dagen etter den opprinnelige dommen, skriver Agder lagmannsrett. Lagmannsretten ga likevel oppfriskning for fristoversittelsen, ettersom rettelsen tydeligvis var egnet til å misforstå, noe som kom til syne ved at begge partene brukte «feil» mottakskvittering.

    Se avgjørelsen her

  • Høyesterett: Skjeggkre ga ikke boligkjøperne krav på erstatning

    At en bolig solgt «som den er» tidligere hadde hatt skjeggkre, ga ikke kjøperne rett til kompensasjon, konkluderer Høyesterett.

    Strømmen av boligsalg der skjeggkre er blitt en etterfølgende konflikt, har vært stri de siste årene. Nå har Høyesterett avsagt en dom som antagelig vil bli finlest av forsikringsbransjen: Boligen var solgt «som den er», men det at den tidligere hadde hatt skjeggkre, ga ikke kjøperne rett til prisavslag, skriver Høyesterett.

    Gjennom et skadedyrfirma hadde selgerne rettet mangelen, og kjøperne kunne ikke kreve prisavslag for de midlertidige bruksulempene de hadde hatt som følge av rettingen. Førstvoterende dommer Aage Thor Falkanger skriver:

    «Selv om det for en del personer nok kan føles ubehagelig å vite at det er skjeggkre i huset, er ikke dette tilstrekkelig til å fastslå at rettingen innebar noen urimelig ulempe i lovens forstand. Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier. Med en slik målestokk representerte ikke rettingen her en urimelig ulempe.»

    Dommen finner du her

  • Ap-politiker tiltalt for grovt bedrageri

    Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) tiltalt for grovt bedrageri overfor Stortinget.

    Det melder Oslo statsadvokatembeter i en pressemelding.

    9. april 2019 publiserte Aftenposten den første av flere saker som dokumenterte hvordan Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal blant annet hadde levert fiktive reiseregninger og blåst opp avstander i kjøregodtgjørelseskrav.

    Tiltalen lyder på forsettlig grovt bedrageri overfor Stortinget for et beløp på over 115.000 kroner

  • Riksadvokaten: For dårlig kvalitet på barneavhør

    I kjølvannet av en NRK-artikkel fra i fjor har Riksadvokaten gjennomgått en rekke bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep i barnehager.

    NRK hadde i høst en nyhetssak om antall saker der foreldre har meldt bekymring for overgrep i barnehagen. Statistikken viser at mer enn 90 prosent av disse blir henlagt på bevisets stilling.

    På bakgrunn av NRKs artikkel har Riksadvokatembetet nå gjennomgått 47 slike saker, og konklusjonen er at det ikke var grunnlag for tiltale i andre enn de to sakene som der det allerede var tatt ut tiltale. Riksadvokaten mener også at politiet jevnt over gjennomfører nødvendig etterforsking, og treffer påtaleavgjørelse, raskt i disse sakene.

    Kvaliteten på avhørene av barna, og etterforskingen i forkant av avhøret, må imidlertid heves, mener Riksadvokaten:

    «De tilrettelagte avhørene av barna er gjerne det helt sentrale beviset i saker hvor barn er fornærmet. Gjennomgangen viser dessverre at mange av de gjennomførte avhørene ikke er gode nok. Barnet gis ofte ikke god nok informasjon om hvorfor det er på barnehuset og i avhør, og dermed setter man ofte ikke barnet i stand til å komme med en fri forklaring. I tillegg har Kripos har funnet at også manglende etterforskning i initialfasen kan ha ført til lavere kvalitet på avhøret. Det er, blant annet, dårlig notoritet om hva barnet har uttalt om det mulige straffbare forholdet til foreldre eller andre.»

    Rapporten finner du her

  • Latvisk rederi nektes tilgang til mailer fra snøkrabbe-saken

    Rederiet som tapte storkammersaken om fangsting av snøkrabbe i Barentshavet, har nå gått til sivilt søksmål mot den norske stat.

    Rederiet Sia North Star Ltd ble i den såkalte snøkrabbesaken dømt for ulovlig fangsting av krabber. Rederiet mener den norske rettsanvendelsen er i strid med Svalbardtraktaten, og har derfor tatt ut stevning mot Fiskeridepartementet.

    Les: EU-domstolen avviste latvisk snøkrabbe-angrep mot Norge

    I den anledning har rederiet bedt om å få fremlagt all skriftlig korrespondanse som i forbindelse med straffesaken foregikk mellom Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, regjeringsadvokaten, riksadvokaten og statsadvokatene i Troms og Finnmark.

    Det har de ikke krav på, mener Oslo tingrett:

    «Det er rettens klare syn at det at saksøker ikke gis tilgang til de etterspurte dokumentene i denne saken ikke innebærer et brudd på EMK artikkel 6 nr. 1 og retten til rettferdig rettergang. Lovgiver har i utformingen av tvistelovens bevisregler besluttet at dokumenter som kan kreves fremlagt må ha betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget. Når retten – etter en konkret vurdering av bevisverdien – har kommet til at dokumentene mest sannsynlig ikke utgjør bevis i den konkrete tvisten, er det vanskelig å se at dette utgjør et brudd på EMK artikkel 6 nr. 1.»

    Rederiet peker i stevningen på at forskriften om snøkrabbe stiller vilkår for å gi tillatelse som kun norske fartøy oppfyller. Det anføres at det derfor «er åpenbart at forskriften både formelt og reelt er i strid med Svalbardtraktatens forbud mot diskriminering og forskjellsbehandling».