Agder tingrett har avvist Wizz Airs søksmål mot Agder fylkeskommune. Det ungarske flyselskapet krevde fastsettelsesdom for ulovlig boikott.
Det skriver NRK.
Bakgrunnen for kravet er at fylkeskommunen vedtok en uttalelse som lød:
«Administrasjonsutvalget i Agder fylkeskommune oppfordrer ansatte og politikere i fylkeskommunen under tjenestereiser til ikke å reise med Wizz Air og andre flyselskaper som motarbeider ansattes rett til å organisere seg.»
Flyselskapet ba om fastsettelsesdom for at de var utsatt for ulovlig boikott, men Agder tingrett kommer til at Wizz Air ikke har rettslig interesse i kravet. Flyselskapet avviklet i sommer alle innenlandstrafikk i Norge.
«Retten har vurdert rettsstillingen til Wizz Air med og uten vedtaket, og har kommet til at vedtaket verken i dag eller trolig heller ikke tidligere, har hatt noen praktisk eller rettslig betydning for saksøker og saksøkte seg i mellom», heter det i avgjørelsen.
Noe av grunnen er at de ansatte uansett ikke kunne bruke Wizz Air, ettersom selskapet ikke var knyttet opp mot fylkeskommunens faste reisebyrå.
Fylkeskommunen tilkjennes sakskostnader på 340.000 kroner.Andre notiser
Ida Melbo Øystese (54) ble i statsråd fredag utnevnt til politimester i Oslo politidistrikt for en åremålsperiode på seks år.
(NTB): Hun har tidligere vært ansatt i Politidirektoratet som visepolitimester og politidirektørens personlige rådgiver. Hun har siden 2020 vært politimester i Øst politidistrikt.
– Jeg er glad for at hovedstaden har fått en erfaren politimester. Jeg ønsker henne lykke til i stillingen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.
Øystese etterfølger Beate Gangås, som er blitt ny sjef i PST.
Lagdommer Hedda Remen ble i fredagens statsråd konstituert som dommer i Høyesterett frem til sommeren.
(RETT24): Hedda Remen har vært dommer i Borgarting siden 2002. Konstitusjonen skjer med virkning fra mandag 6. mars og frem til rettsferien.
Begge de to rettsstedene i Nord Troms og Senja tingrett har sett en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid etter sammenslåingen i 2020.
(RETT24): Det viser årsmeldingen fra Nord-Troms og Senja tingrett. Rettsstedene på Finnsnes og i Tromsø ble administrativt sammenslått i april 2021, og 2022 var derfor det første hele kalenderåret med felles organisering på to rettssteder.
Årsmeldingen viser at det på begge rettsstedene nå er langt kortere vei fra en straffesak kommer inn til dom er avsagt. I 2020 var saksbehandlingstiden henholdsvis 2,9 og 2,7 måneder i Tromsø og på Finnsnes. Nå er tiden falt til 1,9 og 2,0 måneder. Dette til tross for at Finnsnes, stikk mot trenden for resten av landet, hadde en liten økning i antall straffesaker i fjor.
Året før pandemien var saksbehandlingstiden for straffesaker helt oppe i 3,1 måneder, viser tall Rett24 har fått fra Domstoladministrasjonen.
Tendensen er lignende for tvistesaker. Her har saksbehandlingstiden på Finnsnes falt fra 7,1 måneder i 2020, til 5,7 i fjor. Dette må imidlertid sees i lys av at Senja tingrett i 2020 hadde uvanlig lang saksbehandlingstid. I årene før pandemien lå nivået lavere enn i fjor.
I Tromsø er tallet mer eller mindre uforandret de siste fem årene, med en svak nedgang.
Kvinnen forklarte at hun diktet opp voldtekten for å få oppmerksomhet fra kjæresten, skriver Romerikes Blad.
(RETT24): Den oppdiktede historien fikk imidlertid sitt eget liv da kvinnens far politianmeldte den påståtte gjerningsmannen.
Romerikes Blad skriver at kvinnen da ikke torde å gå tilbake på det hun hadde sagt. I stedet opprettholdt hun påstanden gjennom flere politiavhør. Hun fikk også en alliert til å støtte opp om historien, men da den allierte backet ut i andre avhør, kom sannheten for en dag.
Dommen ble åtte måneders ubetinget fengsel. Den anmeldte mannen rakk aldri å bli siktet før bløffen var avslørt.
– Min klient erkjente straffskyld og må nå ta stilling til straffeutmålingen og vurdere en eventuell anke, sier kvinnens forsvarer Hilde Mo til RB.
Det årlige studentbarometeret viser at de som studerer rettsvitenskap i Tromsø er mer tilfreds med læringsmiljøet enn studentene i Oslo og Bergen.
(RETT24): Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 70.000 studenter hver høst. For studenter på masterstudiene i rettsvitenskap viser resultatene fra 2022-undersøkelsen at studentene i Tromsø er mest tilfreds på nesten samtlige parametre, men Bergen skårer lavest.
Et unntaket er på kriteriet «tilknytning til yrkeslivet», der Oslo skårer høyest. Studentene er bedt om å rangere tilfredsheten på en skala fra 1 til 5. Studentene i Tromsø rapporterer en samlet tilfredshet på 4,2, mens tallene for Oslo og Bergen er henholdsvis 4 og 3,8.
En kategori med særlig store variasjoner er tilfredsheten med tilbakemeldinger. Her svarer Tromsø-studentene i snitt 3,6, mens studentene i Oslo og Bergen svarer 3,0 og 2,9. I kategorien læringsmiljø skårer Oslo svakest, med 3,3, mens Bergen og Tromsø får henholdsvis 3,4 og 3,7.
– Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport.
(NTB): Herheim har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved Furuheim sykehjem, og har fra før varslet at Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» kan få et etterspill i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
– Det er helt klart en belastning å bli overvåket. Det gjelder både for ansatte, pårørende, besøkende og pasienter. Vi vil melde saken til både Arbeidstilsynet og Datatilsynet. Tilsynsorganene har en annen rolle enn PFU. Vi jobber med dette nå og håper å sende disse i løpet av kort tid, sier Herheim.
Opptakene ved Furuheim sykehjem pågikk døgnet rundt i tre uker på et pasientrom, og avdekket kritikkverdig pleie. Saken har ført til at kommunen selv har bedt Statsforvalteren om å gjennomføre tilsyn ved sykehjemmet. Kommunen vil også gjennomgå sine rutiner.
NRK har tidligere forsvart bruken med at det ikke vært mulig å dokumentere hvilken pleie pasienten faktisk fikk, uten skjulte opptak.
Dokumentene, som i 2014 ble kjent som «LuxLeaks», viste hvordan selskaper fikk tilsagn om lav eller ingen skatt i Luxembourg. Den PwC-ansatte som lekket fikk opprinnelig 1000 euro i bot.
(RETT24): EMD kom i 2021, med 5 mot 2 stemmer, til at mannen ikke hadde krav på vern som varsler etter EMK artikkel 10, og at straffen ikke var uforholdsmessig. Retten la vekt på den nasjonale domstolens vurdering av at dokumentene ikke inneholdt «vital, new and previously unknown» informasjon.
Senere besluttet EMD at klagen skulle få ny behandling i storkammer, med 17 dommere, og tirsdag ble den nye dommen kunngjort. Der fremkommer det at storkammeret, med 12 mot 5 stemmer, kommer til motsatt konklusjon av hva kammeret kom til. Avgjørelsen er begrunnet i en konkret vurdering av informasjonens offentlige interesse, holdt opp mot en potensiell «chilling effect» av å straffe varslere som formidler denne type informasjon.
Retten skriver også at det ikke kan oppstilles en generell definisjon på varsler-begrepet, men at denne statusen må avgjøres etter en konkret vurdering. Et sentralt avsnitt (avsn. 138) i dommen er at flertallet mener varslervernet ikke bare skal gjelde avdekking av rettstridig adferd, men også «information that concerns the functioning of public authorities in a democratic society and sparks a public debate, giving rise to controversy likely to create a legitimate interest on the public’s part in having knowledge of the information in order to reach an informed opinion as to whether or not it reveals harm to the public interest».
Den danske dommeren tar dissens, og skriver at dette er en utvidelse av varslervernet han ikke kan støtte.
Offentliggjøringen av dokumentene ble gjort gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som samarbeidet med over 80 journalister i 26 land for å gå gjennom de hemmelige skatteavtalene.
— Skatteetaten bruker et bredt spekter av kilder i sitt kontrollarbeid, og vil også være interessert i denne databasen, uttalte daværende skattedirektør Hans Christian Holte til Aftenposten den gangen.
Den norske dommeren i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, deltok i saken, og stemte med flertallet.
Kvinnen ble ekskludert fra trossamfunnet i 2018 på grunn av påstått seksuell umoral. Selv har hun sagt at hun ble utsatt for overgrep.
(NTB/RETT24): Lagmannsretten kom til at beslutningen om eksklusjon for «porneia» – seksuell umoral – var ugyldig. Men Høyesterett kom til motsatt konklusjon.
Les: Ekskludert Jehovas Vitne nådde ikke frem i Høyesterett
Kvinnen brakte deretter saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
– Klagen ble dessverre ikke tatt til behandling av EMD. Dette skjer uten at domstolen gir noen nærmere begrunnelse, opplyser advokatfullmektig Eirin Tinnesand ved advokatkontoret Schjødt.
Klagen er etter det Rett24 kjenner til aldri blitt kommunisert til norske myndigheter.
Kvinnen fortalte sin historie i Brennpunkt-serien «Guds utvalgte» på NRK i 2021.
At katter og overlates til seg selv er et utbredt samfunnsproblem, skriver Agder tingrett, og mener aktors påstand om betinget fengsel er altfor mild.
(NTB): Nylig fikk en kvinne 21 dager i fengsel for å etterlate en kanin utendørs i januar, mens hun selv var bortreist. Nå har Agder tingrett dømt en mann til 30 dager for å ha dumpet to kull med kattunger i skogen for å dø. Forholdet ble oppdaget fordi en forbipasserende fant de totalt sju kattene.
Aktor la ned påstand om 15 dager betinget fengsel. Tingretten skriver at dette vil være «vesentlig for lavt», og mener straffen som utgangspunkt burde være 45 dager ubetinget. Retten skriver:
«At katter og overlates til seg selv er et utbredt samfunnsproblem, og risikoen for oppdagelse er lav. En streng reaksjon vil understreke lovens formål om at katter skal behandles godt og med respekt. Hensynet til allmennprevensjon og en effektiv handheving av forbudsreglene i dyrevelferdsloven taler derfor for en streng reaksjon.»
Mannen tilsto uforbeholdent allerede i januar i fjor, men siktelse etter dyrevelferdsloven ble først tatt ut i januar i år. Etter fradrag for liggetid og tilståelse settes straffen til 30 dager ubetinget.
55 prosent av de spurte i en ny undersøkelse svarer at de er imot å oppheve forbudet mot sexkjøp. Flere kvinner enn menn ønsker å beholde forbudet.
(NTB): I 2009 ble det forbudt å kjøpe sex i Norge. I desember i fjor kom Straffelovrådet med en rapport hvor de blant annet anbefalte å avkriminalisere sexkjøp. Rapporten er nå på høring.
I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor viser det seg at 55 prosent av de spurte svarer at de er imot å oppheve forbudet. 23 prosent er for, mens resten vet ikke.
– Det å avkriminalisere sexkjøp har liten støtte i befolkningen, og dette gjelder spesielt blant kvinner, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Kun 11 prosent av kvinnene oppgir at de er for å oppheve forbudet, mens 69 prosent er mot. Resten vet ikke. Menn er mer delt på midten, hvor 35 prosent støtter å oppheve forbudet, mens 40 prosent er mot.
Straffelovrådet foreslår også å senke den seksuelle lavalderen i Norge fra 16 til 15 år. Dette har mindre støtte i befolkningen, enn å oppheve sexkjøpforbudet. Kun 15 prosent er for, mens 73 prosent mot, resten vet ikke.
Kreditorene til konkursrammede Flyr møtes torsdag i Oslo tingrett for å drøfte kravene til boet. Advokat Stine Snertingdalen fra Kvale er oppnevnt som bostyrer
(NTB): Flyr ba om å bli slått konkurs 31. januar etter at selskapet mislyktes i en kapitalinnhenting, og fikk tingrettens medhold dagen etter.
Den samlede gjelden til selskapet er på 2,44 milliarder kroner, mens verdien av eiendelene anslås til 2,17 milliarder. Det betyr at selskapets nettogjeld etter konkursen er på 277 millioner kroner, ifølge kjennelsen fra Oslo tingrett.
Advokat Anne Kamilla Silseth ble fredag oppnevnt som ny leder for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter Siv Hallgren.
(NTB: Oppnevnelsen av ny leder skjedde i statsråd fredag. Jobben som leder for kommisjonen har et åremål på sju år.
Silseth (49) er i dag advokat i Stavanger og partner i Advokatfirmaet Schjødt, hvor hun har arbeidet siden 2013. Tidligere har hun vært tingrettsdommer i Tønsberg og Stavanger og vært konstituert lagdommer. Hun har tidligere også jobbet som skattejurist ved Vestfold fylkesskattekontor.
– Med bred prosedyreerfaring fra både straffesaker og sivile saker, har Silseth gode forutsetninger for å lede kommisjonens arbeid, skriver Justisdepartementet om oppnevningen av Silseth.
Stillingen som leder for Gjenopptakelseskommisjonen ble lyst ut i fjor høst, etter at det ble klart at dagens leder Siv Hallgren skulle slutte. Hallgren ble i september ansatt som ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning og opplyser til NTB at hun har siste arbeidsdag i kommisjonen 14. februar.
Som følge av at det ble tatt ut tiltale, ble sorenskriveren i januar i fjor suspendert fra embetet ved kongelig resolusjon.
(RETT24): I juni ble suspensjonen forlenget gjennom et nytt vedtak i statsråd, men da Høyesterett denne uken nektet å fremme påtalemyndighetens anke, ble frifinnelsen endelig.
– Vi skrev i går til departementet at den rettskraftige frifinnende dommen medfører at det ikke lengre er grunnlag for suspensjon begrunnet i straffbar handling. Domstoladministrasjonen er også av den oppfatning at heller ikke andre forhold tilsier videre suspensjon og mulig avskjed, opplyser informasjonssjef i Domstoladministrasjonen Yngve Brox.
Fredag kom justisdepartementet til samme konklusjon, og opphevet suspensjonen med øyeblikkelig virkning.
Sorenskriveren ble anklaget for å ha gitt uriktige opplysninger i forbindelse med en habilitetsvurdering, en anklage han hele tiden har avvist, og som heller ikke lagmannsretten mente det var grunnlag for.
Sorenskriveren var opprinnelig innstilt til et embete som lagdommer i Frostating da saken startet, men trakk søknaden som følge av kontroversen.
For første gang siden 2010 har forskere, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt nordmenns generelle rettsoppfatning.
(RETT24): Torsdag i neste uke vil rapporten bli overlevert fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Sammen med UiO og KRUS har de undersøkt holdninger til kriminalitet, straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen, finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Departementet opplyser allerede nå et sentralt funn, nemlig at det er stor nedgang i befolkningens straffevillighet sammenliknet med forrige undersøkelse. Nordmenn har dessuten i stor grad endret syn på bruken av fengselsstraff, ved at stadig flere ønsker alternativ straff til fengsel.
Rapporten viser også at folk i mange tilfeller tror straffenivået er lavere enn det faktisk er, skriver departementet i en pressemelding.
Forskerne vil neste torsdag presentere hovedfunnene, før rapporten overrekkes til statssekretær John-Erik Vika (Sp).
NOKUT har fattet vedtak om at Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) kan får søke om å etablere master i rettsvitenskap.
(RETT24): Det kunngjorde NOKUT i en pressemelding onsdag. UiA skriver på egen hjemmeside at de planlegger oppstart i august 2023.
– Jeg vil gratulere UiA og UiS. Begge to har vist at de oppfyller alle nødvendige krav for å kunne opprette master i rettsvitenskap, uttaler NOKUTs tilsynsdirektør Nina Waaler.
Både Handelshøyskolen BI, UiS og UiA har lenge etterspurt godkjenningen, men til nå har bare BI sluppet gjennom nåløyet. Søknadene er vurdert av en sakkyndig komite, som har vurdert om alle kravene til akkreditering er oppfylt. Komiteen har også gitt UiA og UiS anbefalinger om hvordan de kan utvikle utdanningene videre.
– I oktober i fjor fikk Handelshøyskolen BI akkreditert sin master i rettsvitenskap, mens UiA og UiS ba om mulighet til å supplere søknadene sine med ny informasjon. Den sakkyndige komiteen gjorde en ny vurdering og konkluderte denne gangen med at alle kravene er oppfylt. Komiteen anbefalte dermed NOKUT å akkreditere studietilbudene, noe vi har gjort, forklarer Waaler i pressemeldingen.