– Du valgte jo først et annet spor enn jussen, hva var det som gjorde at du byttet?

– Det var egentlig litt tilfeldig, jeg tok siviløkonomi på BI og begynte i Konkurransetilsynet. Mens jeg var der hadde jeg lyst til å gjøre noe mer enn bare å jobbe, så jeg tok privatrett grunnfag ved siden av. Jeg syntes det var spennende, så jeg fortsatte på offentlig rett. Da var ikke veien til å fullføre hele studiet så lang.

– Og så skulle Konkurransetilsynet flytte til Bergen?

– For meg sammenfalt det ganske greit i tid. Jeg var der i seks år, og fikk studiemidler og noe studiepermisjon for å bli værende i Konkurransetilsynet frem til flyttingen. Da hadde jeg begynt å tenke at det kunne være gøy å være advokat. Jeg hadde en klar formening om at jeg ikke skulle til «et av de fire store», men så møtte jeg en tidligere kollega fra Wiersholm som syntes jeg skulle søke dit.  Det gjorde jeg, stortrivdes og ble i 7 år. Fordommene jeg hadde mot de store firmaene ble bragt til skamme.

– Hva slags fordommer hadde du?

– Jeg trodde det var spissere albuer og kanskje mindre hyggelig enn i et mindre firma. Men Wiersholm var et supert sted å lære advokatrollen. Kombinasjonen av utrolig dyktige og hyggelige kollegaer og et strukturert introduksjonsprogram ga de beste forutsetningene for å bli en god advokat.   Men det er klart, man må jo til syvende og sist klare seg selv. Advokatbransjen er mye selvstendig arbeid.

Etter sju år i Wiersholm, var Sandvig fem år i Ræder som senioradvokat. Der bestemte hun seg til slutt for å ta spranget over i partnertilværelsen, men da i et nytt firma.

– Det var en lang vurdering. Jeg hadde to tidligere kolleger som hadde gått til Økland, og som skrøt veldig av firmaet. Jeg er som person egentlig ganske risikoavers, og hadde heller ikke allverdens portefølje å ta med meg. Å gå fra en trygg ansattilværelse til å klare seg selv, var noe jeg måtte tenke lenge på. Men jeg bestemte meg bare for å hoppe i det og har overhodet ikke angret. Økland er et fantastisk sted å være, med mange gode kolleger, som kan spille på hverandre.

– Å bli partner innebærer et større ansvar for å dra inn klienter. Hvordan taklet du overgangen til den mer kommersielle delen av jobben, «selgerelementet»?

– Det er nok den delen av jobben som har utfordret meg mest. Men det man gjør mye av, blir man jo god på. Jeg er i utgangspunktet mest en fagperson, det er jussen jeg synes er morsomst. Men så er det jo gøy med salg når man får det til, da. Det er en naturlig del av jobben. I tillegg er det jo sånn at man kan innrette dagen litt slik det passer. Jeg har muligheten til å jobbe hjemmefra, og har aldri trengt å ta en sykt barn-dag. Selvstendigheten og fleksibiliteten i arbeidet passer meg fint. Medaljens baksiden er jo at man alltid er «på», selv om jeg prøver å koble helt av innimellom.

– Ser du noen forskjeller mellom det å være advokat i en mindre by som Lillestrøm, kontra Oslo?

– Jeg opplever kanskje at det er lettere å få innpass i markedet her ute. Man tas imot med litt åpnere armer. Det er lettere å bli kjent med folk. Jeg opplever at folk er imøtekommende og nysgjerrige, kanskje i litt større grad enn om du er én av mange fisk i en stor dam som Oslo. Det  kan jo ha noe å gjøre med at Økland er klart størst på Romerike, men det kan også ha noe med kulturen å gjøre.

– Så å gå tilbake til å være økonom er ikke noe alternativ?

– Nei, jeg har ingen planer om å finne på noe annet. Jeg er blitt spurt på jobbintervjuer om siv.øk.-bakgrunnen gjør at jeg verken er fugl eller fisk. Jeg har stor glede av siv.øk.bakgrunnen innenfor alle de fagområdene jeg jobber på, men jeg har funnet «hjem». Det er advokat jeg er.

– Og sommerferien?

– Det blir på Justøya, ved Brekkestø på Sørlandet. Der har vi hatt familiehytte siden jeg var 2 år. Vi skal være her i 14 dager, og har med oss hest.

– Du tar med hest på sommerferien? Hva slags hytte har du egentlig?

– He he, hesten skal stå på et ridesenter, som er en halvtimes kjøretur fra hytta. Datteren min driver med sprangridning, og skal delta på et par stevner mens vi er her. Men det blir litt mer å pakke enn ellers, ja.