ARENDAL
– Politiskandalen er et ord jeg ikke vil bruke. Det handler om at jeg ikke synes vi skal forskuttere den granskningen som kommer. Nå må de få gjøre sine undersøkelser, og så får vi se hva som blir konklusjonen, sa førsteamanuensis Katrine Holter under en debatt i Arendal tirsdag.
Debatten ble arrangert av brukerorganisasjonen RIO, med utgangspunkt i kontroversen rundt politiets tilknytning til den private organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Foreningen var en sentral kraft i motstanden mot regjeringens nå havarerte rusreform. De argumenterte blant annet med at avkriminalisering ville frata politiet muligheten til å ransake mobiler og boliger til personer som var mistenkt for bruk av narkotika.
Bør granskes i sammenheng
To granskninger er varslet i saken. Den første var det riksadvokaten som satte i gang i vår, da han ba statsadvokatene undersøke hva som har vært ransakingspraksis i politidistriktene. Jørn Sigurd Maurud har vært tydelig på at det normalt ikke vil være forholdsmessig å benytte inngripende ransaking av kropp, mobil eller bolig dersom vedkommende kun er siktet for bruk av narkotika.
Dette tilsynelatende til forskjell fra NNPF, som i rusreformdebatten argumenterte med at avkriminalisering av narkotikabruk ville frata politiet muligheten til å gjøre ransakinger.
Den andre granskningen er det Politidirektoratet som har bedt om at departementet skal iverksette. Denne går på forholdet mellom politietaten og NNPF. Holter mener departementet burde granske begge de to spørsmålene under ett.
– Jeg mener det er kommet frem informasjon som tyder på at politiet ikke har klart nok for seg hva som er grensene for tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Det bør derfor nedsettes et utvalg som både ser på det mulige samrøret mellom NNPF og politietaten, og på tvangsmiddelbruken.
Frykter lav notoritet
Holter mener det er naturlig at utvalget undersøker om det finnes kontaktflater mellom de to temaene samrøre og ransakingspraksis. Derfor bør det undersøkes av samme utvalg, uten at hun dermed vil forskuttere at det er en slik sammenheng.
– Det er naturlig for det regjeringsoppnevnte utvalget å undersøke, dersom det kommer fram til at det har vært uheldig samrøre, om dette kan ha påvirket offentlig myndighetsutøvelse. Og hvis utvalget skulle komme til at de enkelttilfellene vi har hørt om er del av en systematisk praktis, så bør utvalget undersøke årsakene. Disse kan være sammensatte, men det er naturlig å se på om samrøre med en politisk interesseorganisasjon, som er for en streng straffelinje, kan være en del av en årsaksforklaringen.
Holter understreker likevel at det er politi, påtalemyndighet og domstoler som er ansvarlige for sin tvangsbruk, ikke NNPF.
– Men er det ikke dette riksadvokaten har bedt statsadvokatene om å se på?
– Statsadvokatene er bedt om å gjøre en intern gjennomgang, men det oppstår et spørsmål om habilitet. Hvis det skulle vise seg å foreligge systematisk ulovlig tvangsmiddelbruk, så er det nærliggende at statsadvokatene må innrømme svikt i den faglige ledelsen. Dessuten er det et spørsmål om det hvilken grad av notoritet som eksisterer rundt en slik eventuell praksis.
– Vil ikke manglende notoritet også ramme departementets utvalg?
– Jo, men jeg vil vel tro at et regjeringsnedsatt utvalg vil få muligheten til å angripe problemet på en annen måte. De vil gjerne kunne gå lenger enn til bare å innhente skriftlig dokumentasjon. Det kan forsåvidt også statsadvokatene gjøre også, men spørsmålet er om de har ressurser til det, sier Holter.
Mæland svarte MDG
Hvem som skal sitte i det kommende utvalget er ennå
Sist uke stilte MDG skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland, med henvisning til den såkalte «politiskandalen». Det konkrete spørsmålet var hvordan tiltakene for å sikre tilliten til politiet, som foreslått i NOU 2009:12 Et ansvarlig politi, var blitt fulgt opp.
Nå har justisministeren svart på spørsmålet. MDG er misfornøyd med at Mæland ikke kommenterer NNPF-temaet konkret.
– Det Mæland gjør, er å vise til tall og tiltak som alle kan lese seg til. Det vi vil vite er hva hun mener om politiskandalen, sier MDGs talsperson i saken, Farid Shariati.
– Men er det naturlig at statsråden kommenterer dette allerede før granskningsutvalget er nedsatt?
– Det er Politidirektoratet som har bedt om granskningen, og det er naturlig at justisministeren sier noe om hva hun mener om det som er fremkommet så langt. Nå sitter vi igjen med antakelser fordi hun ikke vil si noe. Og jo lenger tid hun venter, jo større blir antagelsen om at hun ikke synes denne skandalen er så alvorlig. Hun kan gjerne si at hun har tillit inntil granskningen viser noe annet. Men hun må si noe.
Blant tingene Shariati reagerer på, er opplysningen NRK avdekket i sommer, om at politidirektøren tre dager før NOUen ble fremlagt skrev leserinnlegg mot reformen, basert på at et medlem i utvalget hadde lekket sin dissens til henne.
– Det som er vanlig er at politiet har en viktig funksjon som høringsinstans, og at de sier hva de mener på faglig grunnlag. Men vi har ingen annen etat der ansatte er så aktive i debatten på denne måten, og prøver å påvirke politiske beslutninger, sier Shariati.
