Grunnlovsforslag kan ikke fremmes i valgår, og ikke vedtas før etter at et nytt Storting er valgt. Siste frist for å fremme grunnlovsforslag til behandling i denne stortingsperioden utløp derfor 1. oktober 2020. Og klokken 14 den datoen leverte stortingsrepresentant Peter C. Frølich en rekke endringsforslag, basert på Domstolkommisjonens da rykende ferske utredning om domstolenes uavhengighet.

Sist uke, nesten tre og et halvt år senere, ble det så holdt åpen høring om forslagene, i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Der fikk politikerne høre at både Høyesterett, NIM og alle de store organisasjonene på justisområdet ga full tilslutning til endringene.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

Skeptisk

– Jeg blir jo nesten litt skeptisk når det er så samstemt fra så mye jurister på en gang, kommenterte stortingsrepresentant Nils T. Bjørke (Sp), som for sin egen del var skeptisk til forslaget om å grunnlovsfeste også uavhengig administrasjon av domstolene. Senterpartiet var som kjent svært kritiske til DAs engasjement for å redusere antall tingretter.

– Vi så jo prosessen i forbindelse med domstolenes plassering, så var det i grensa mellom administrasjon og politikk, etter mitt syn, sa Bjørke, og fikk følge av Audun Lysbakken (SV). Lysbakken ville vite hva en slik endring ville betyr for hvem som skulle bestemme lokaliseringen av domstolene.

– Vi må være helt sikre på at hva vi gjør, når det gjelder hvor makten over særlig lokaliseringsspørsmålet vil ligge dersom vi gjør den endringen, sa Lysbakken.

– Hvilke rettssteder vi skal ha, står det ingenting om i de forslagene vi har gitt. Det er ikke et tema som reguleres av de bestemmelsene som vi har foreslått å grunnlovfeste. Det ligger til Stortingets lovgivningsmyndighet å fastsette hvilke rettssteder vi skal ha, beroliget professor Ragna Aarli, som var medlem i Domstolkommisjonen.

Hele høringen kan du se her. De sentrale elementene i grunnlovsforslagene som etter alt å dømme vil bli vedtatt før sommeren, er:

Domstolshierarkiet

Grunnloven § 88 første ledd omtaler bare Høyesterett, men verken tingrettene eller lagmannsrettene er regulert med Grunnlov. Dette gir et enkelt flertall på Stortinget mulighet til å gjøre nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Kommisjonen foreslo derfor en bestemmelse om at domstolshierarkiet utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Annonse

Jurist til JUS – bli vår nye kollega!

Antall dommere i Høyesterett

Etter Ruth Bader Ginsburgs bortgang, oppsto det i USA en diskusjon om såkalt court packing. Med dette siktes det til muligheten for å endre Høyesteretts sammensetning ved å utnevne flere dommere. I kommisjonens utredning ble det foreslått å innføre et tak på antall dommere i Høyesterett. I dag er tallet 20, som er det høyeste antallet i Norden. I utredningen fremmes to alternative bestemmelser, der det øvre antallet er satt til henholdsvis 22 og 20 medlemmer, inkludert justitiarius.

Under høringen advarte Toril M. Øie sterkt mot å velge det minste alternativet, ettersom det vil hindre Høyesterett fra å konstituere dommere ved fravær eller ekstraordinære situasjoner. 

Utnevning av dommere

For å verne dommerutnevnelser fra politisk press, foreslås det å grunnlovfeste regjeringens plikt til å til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser. I dag fremkommer denne regelen kun i domstolloven.

Domstolkommisjonen foreslo imdliertid ikke at utnevning av dommere skulle flyttes bort fra Kongen i statsråd.

Annonse

Spennende stilling som konsernadvokat - vi søker deg med erfaring innen eiendomsutvikling

Dommeres stillingsvern

Dommeres uavsettelighet er sikret allerede i dagens Grunnlov, som fastslår at embetsmenn ikke må «avsettes uten etter dom», jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Kommisjonen foreslo imidlertid at man bør ha en egen paragraf for dommere, og ikke bare den generelle bestemmelse om embetsmenn. Dette for tydeligere å skille dommere fra embetsmenn i forvaltningen.

For å unngå situasjoner slik vi har sett i blant annet Polen, der et politisk flertall manipulerte domstolene ved å massepensjonere dommere, foreslås det en grunnlovfestet aldersgrense på 70 år.

Domstoladministrasjonen

Kommisjonen foreslo å grunnlovfeste prinsippet om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. Kommisjonen skrev at bestemmelsen vil være «til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet».

Bestemmelsen medfører dessuten at ansvaret for administrasjonen av domstolene ikke uten grunnlovsendring kan tilbakeføres til den utøvende makt.