Rundt 3500 nettlesere var innom Rett24s overføring av snøkrabbesaken fra Høyesterett sist uke. Dette var første gang Høyesterett tilbød videostream fra ordinære forhandlinger. Riktignok streamet Rett24 flere saker under pandemien, men da dreide det seg om digitale videokonferanser.
Fredag ble fjerde og siste forhandlingsdag rundet av med regjeringsadvokatens duplikk. Temaet har vært om likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gjelder på sokkelen rundt Svalbard. I underinstansene har dette i stor grad vært et spørsmål om tolkningen av begrepet «territorial waters» i traktatens artikkel 2.
I plenum dominerte dette spørsmålet i mindre grad, sier Fredrik Sejersted.
– Vesentlig endret
– Du sa i duplikken at saken hadde endret seg mye gjennom forhandlingene i Høyesterett. Hva mente du med det?
– Ja, jeg påpekte det. Mange rettssaker endrer seg litt underveis i forhandlingene, så det er ikke nytt i seg selv. Men denne saken endret seg nok mer, slik vi opplevde det. Og det skyldtes at Sia North Star vesentlig endret og utvidet sine rettslige anførsler, sier Sejersted.
Han mener uttrykket «territorial waters» ble lite drøftet, mens fokuset ble flyttet til andre anførsler.
– Den ene var at det i stedet er uttrykket «waters, fjords and port of the territories» i artikkel 3 (1) som må omfatte «havområdene utenfor». Den andre og viktigste var saksøkernes anførsel om at Norges suverenitet over Svalbard er begrenset av traktaten, og når Norge senere får rettigheter på sokkelen og i fiskevernsonen, så må begrensningene i suvereniteten følge med ut til havs, sier Sejersted.
Den norske staten deler ikke dette synet, og både for Regjeringsadvokatemebetet og saksøkerens advokat Hallvard Østgård var det andre runde i Høyesterett om temaet. Sist gang var i storkammersaken i 2019.
Suverenitetsbegrepet
– Det er riktig at saken har utviklet seg underveis. Det gjelder både fra tingretten og fra lagmannsretten. Rent historisk har disse sakene dreid seg om fiske. Fokus har derfor vært på artikkel 2 og begrepet «territorial waters», sier Østgård.
Han mener dette skyldes at staten i 50 år har brukt dette som argument, men at han etter storkammerdommen i forrige runde kom til at artikkel 3 og begrepet «waters» var vel så relevant.
– Det hadde ikke vi fokus på i tingretten, men for lagmannsretten var dette klart for oss og argumentert. Og forståelsen av «waters» ble ytterligere utviklet for Høyesterett, sier Østgård.
Østgård er også enig i at spørsmålet om rekkevidden av suverenitetsbegrepet på Svalbard har fått et helt annet fokus i denne runden.
– Jeg har ikke tidligere i saken hatt særlig stort fokus på det, fordi jeg har oppfattet det som en teoretisk øvelse. Etter å ha vurdert dette grundig – for å forstå hvorfor dette er et viktig poeng for staten – ble det klart for meg mellom lagmannsretten og Høyesterett at det er fordi dersom suvereniteten på landterritoriet er begrenset, vil det etter folkeretten medføre at suvereniteten blir tilsvarende begrenset også over de maritime områder, sier Østgård.
Brukt over 50 år
I den konkrete foreliggende saken handler det om det latviske rederiet Sia North Stars adgang til å fangste snøkrabber, men for den norske staten handler det om å forsvare havområdene rundt Svalbard mot andre staters ressursutnyttelse – både på og under havbunnen.
Da Svalbardtraktaten ble inngått, fantes ikke begrepene sokkel og økonomisk sone. De er derfor ikke nevnt i traktaten, som er fra 20-tallet. Statens syn er at de begrensningene som ligger i traktaten ikke kan overføres til økonomiske begreper som ikke fantes da traktaten ble inngått.
– Dette punktet ble derfor i betydelig grad utviklet som et selvstendig punkt for Høyesterett. At det skjer en slik utvikling, er hverken uvanlig eller unaturlig. Vi må huske på at staten har brukt over 50 år på å finslipe sin argumentasjon. Den private side har gjort det på vesentlig kortere tid, sier Østgård.
Kan havne i ICJ
Professor Geir Ulfstein ble flittig sitert under forhandlingene i Høyesterett sist uke, blant annet fra artikkelen han skrev i Rett24 i fjor sommer:
Les: Kan private påberope seg Svalbardtraktaten?
Han mener saken først og fremst reiser folkerettslige spørsmål.
– Her er Høyesterett på bortebane – og til dels også advokatene. Høyesteretts dommere reiste mange spørsmål i den muntlige behandlingen. Dette vitnet om stor vilje til å få saken best mulig opplyst, men også om dommernes bakgrunn i norsk rett, sier Ulfstein, og peker på at dommerne er drillet i EMK, men sjeldnere møter folkeretten.
– Det er grunn til å minne om at dommen nok vil bli oversatt til engelsk, og vil bli finlest av så vel andre stater som av internasjonale folkerettsforfattere, sier Ulfstein.
Om staten skulle vinne frem i Høyesterett, som i underrettene, vil tvisten likevel rulle videre. Latvierne har nemlig gått til internasjonal voldgiftsak, som verserer parallelt. I tillegg vil saken kunne ende opp i Den internasjonale domstolen i Haag.
– Dersom de taper, kan saken komme opp for ICJ, som har det endelige ordet når det gjelder folkeretten, sier Ulfstein.
