I dag starter Høyesterett forhandlingene i saken om hvorvidt Petter Olsen skal få skattefradrag for millionene han har brukt til å pusse opp hotellet Ramme gård.

Spørsmålet er om oppussingen kan anses som ledd i næringsvirksomhet eller ikke. Skattekontoret har lagt til grunn at inntektene Olsen vil få av anlegget vil være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved driften. Staten anførte i lagmannsretten at prosjektet bærer mer preg av hobby og trofébygging, enn av næringsvirksomhet.

Les: Petter Olsen tapte ankesak om mva-fradrag for Hvitsten-hotellet

For staten er dette dermed en prinsippsak, i en tid der kampen mot privat forbruk forkledd som næringsvirksomhet er satt høyt på agendaen. Men hvor går grensen mellom privat forbruk og dårlig investering? Og hvor kompetent er staten til å vurdere om en investering er egnet til å gå med overskudd i fremtiden?

Annonse

Førstekonsulent/rådgiver i Juridisk avdeling (fast stilling)

Langsiktig

Advokat Bettina Banoun avviser i Petter Olsens sluttinnlegg at byggingen kan sammenlignes med privat forbruk, og skriver:

«De tilfeller fra avgiftsretten som tidligere har vært behandlet i domstolen, har i hovedsak handlet om eiendeler som er egnet for eiers eller aksjonærens private bruk eller formål, slik som båter, hester og fritidsbolig. I slike tilfeller er det nektet mva-fradrag for å unngå fradrag for privat forbruk. I vårt tilfelle er det ikke privat bruk, da det er hotellets og museet betalende gjester som er sluttbrukerne.»

Hun peker på anlegget som en langsiktig investering, og at både kvalitetene anlegget og den unike Munch-samlingen på sikt vil gi større lønnsomhet.

Hun får støtte fra flere partshjelper. Næringslivet er nemlig ikke begeistret for en situasjon der skattefradraget skal være avhengig av en streng lønnsomhetsvurdering gjort av byråkrater i forvaltningen.

– Vi prøver å se på hvilke faremomenter som ligger i at man begynner å se kritisk på om et prosjekt har overskuddsevne for vanlige gründere. Det er dem vi er bekymret for, og det er dette vi prøver å få Høyesterett til å sette en stopper for, sa, sa advokat Nicolay Skarning til Rett24 i sommer. Han representerer partshjelp SMB Norge.

– Handler om noe grunnleggende

Også NHO Reiseliv og Norges Gründerforening har også meldt seg på i saken, som har engasjert bredt. Det siste bekreftes av skattespesialist Hanne Skaarberg Holen, som ikke selv er involvert i den konkrete tvisten.

– Denne saken vekker stor interesse i det skattefaglige miljøet. Den handler om noe så grunnleggende som hva som er skatte- og avgiftspliktig virksomhet. I de vedtakene som står til prøvelse er det lagt til grunn et avkastningskrav på drøyt 6 prosent i den første 10-årsperioden. Det er mange virksomheter som ville strøket på dette kriteriet, sier Holen.

Hun mener 10-årsperspektivet er for kort, og at formålet om økonomisk avkastning må være avgjørende.

– Budsjettoverskridelser, uflaks og forsinkelser i en oppstartsfase bør ikke frata en virksomhet status som virksomhet, sier Holen.

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Null gehør i lagmannsretten

Tingretten ga Olsen medhold, men lagmannsretten var enig med Regjeringsadvokaten. Lagmannsretten skrev at den ikke betvilte Olsens ønske om «å skape unik destinasjon til glede for allmennheten som gjør ære på arven etter Edvard Munch», men at dette var underordnet.

I oppsummeringen konkluderte lagmannsretten med at «kravet om overskuddsevne gjelder generelt, også for aktiviteter som ikke har preg av hobby eller private formål, at prøvingen ikke er tilbakeholden i slike tilfeller, og at den må baseres på en konkret og objektiv vurdering».

For å være fradragsbrettiget må det være en rimelig mulighet til å gå med overskudd, men det kreves ikke sannsynlighetsovervekt, het det i avgjørelsen:

«Det kan godt tenkes at Petter Olsen og Ramme Eiendom i lys av disse formålene anser det forretningsmessig å drive anlegget slik at driftsinntektene overstiger driftsutgiftene, samtidig som verdien av investeringen i hovedsak er i behold gjennom eierskapet til bygningsmassen. I en skatte- og avgiftsrettslig virksomhetsvurdering, er imidlertid ikke dette tilstrekkelig når det er foretatt investeringer med store avgifts- og skattemessige konsekvenser.

Samlet sett har lagmannsretten kommet til at Ramme Eiendoms hotell- og museumsaktiviteter i årene 2012 til 2016, objektivt sett ikke var egnet til å gå med overskudd. Aktivitetene fylte dermed ikke kravene til å være virksomhet, verken i merverdiavgiftsloven eller skattelovens forstand.»

Staten skriver i sitt sluttinnlegg at de planlagte aktivitetene på Ramme gård «tydelig» ikke var egnet til å gå med overskudd innen en skatte- og mva-rettslig tidshorisont.

«Selv om optimistiske inntektsestimater legges til grunn, og både avkastningskrav og driftskostnader er svært forsiktig angitt, vil aktivitetene innebære årlige underskudd i 21 år fra vedtakstidspunktet og 28 år fra prosjektets start», skriver Gøran Østerman Thengs fra Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.

Dommen fra lagmannsretten finner du her