Før ferien oppstod det diskusjon knyttet til at det kun deltok én fagdommer da Innstillingsrådet for dommere behandlet de to siste ansettelsene i Høyesterett. Nå etterlyser opposisjonen svar fra departementet om hva som skjer med de forslagene som ble fremsatt da Domstolkommisjonen i 2020 la frem sin innstilling knyttet til reform av ordningen.
Dissens
I Domstolkommisjonens utredning foreslo flertallet å utvide innstillingsrådet fra sju til elleve medlemmer, hvorav ett alltid skal være lederen for den domstolen hvor ansettelsen skal skje. De resterende ti skal være tre dommere, én jordskiftedommer, to advokater, hvorav minst én er privatpraktiserende, én jurist ansatt i det offentlige og tre ikke-jurister. Med denne løsningen vil fem av de 11 medlemmene være dommere.
Mindretallet i kommisjonen ønsket derimot å ha dommere i flertall, og foreslo å bytte ut én ikke-jurist med en dommer, slik at det blir seks dommere totalt.
Mindretallet begrunnet sitt standpunkt først og fremst ut fra domstolenes uavhengighet. De pekte på at blant de nordiske landene kun er det norske innstillingsrådet som er sammensatt med et mindretall av dommere. Flertallet baserte sin vurdering først og fremst på hensynet til demokratisk legitimitet.
Rakk ikke
– Oppfølging av dette var noe vi ikke rakk å sette i gang før regjeringsskiftet. Men dette er noe som burde vært på plass nå, og er nok et eksempel på ting som bare flyter. Fra før må domstolene leve med all usikkerheten rundt reversering av domstolsreformen, og mange er fortvilet over økonomien, og når vi i tillegg får støy rundt utnevning av dommere til Høyesterett, så er det ikke bra, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
Selv støtter han flertallforslaget fra kommisjon, som blant annet formaliserer domstollederens rolle i arbeidet med innstillingene. I dag deltar domstolleder normalt i intervjuene, og leverer en anbefaling til innstilling, uten å ha noen formell plass i prosessen. Utredningen fra kommisjonen viste at domstollederens innstilling ble fulgt i 92 prosent av tilfellene.
– Det er viktig med ro rundt dette, og det er viktig at vi har et innstillingsråd som er representativt sammensatt, med folk fra hele landet. Når du får så mye støy som dette, så kan det over tid svekke tilliten til systemet. Jeg mener de anbefalingen som kom fra utvalget var gode, og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er på plass. Dette er noe av det mest grunnleggende i rettsstaten, og da kan vi ikke ha sånt rot. Domstolene skal være uavhengige, men hvordan dette er organisert er et politisk ansvar, og det må departementet rydde opp i.
Bør på plass
– Så du er ikke enig med Dommerforeningen, som mener det bør være flertall av dommere i innstillingsrådet.
– Nei, jeg mener at flertallet har en fornuftig konklusjon, og jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få dette på plass. Jeg har jo full tillit til at de utnevnelsene som er gjort nå er gode utnevnelser, men innen neste år, når det skal lyses ut nye embeter i Høyesterett, så bør dette være på plass.
Justisdepartementet opplyser at det foreløpig ikke finnes noen tidsramme for når dette spørsmålet vil bli fulgt opp.
– «NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt» er en omfattende utredning. I tillegg til forvaltning av uavhengige domstoler, hvor organiseringen av Innstillingsrådet er en del av tematikken, tar Domstolkommisjonens andre delutredning for seg domstolenes funksjon og rolle samt forbedrede arbeidsprosesser i domstolene. Utredningen er i sin helhet til behandling i departementet, men det er ikke per nå avklart når tematikken knyttet til organiseringen av Innstillingsrådet skal følges opp, svarer departementet i en epost.
.jpg.jpeg?quality=85)