– Domstolene i Norge har vært flinke til å gjennomføre ABE-kuttene uten at det går ut over selve kjernevirksomheten. Tallene for første halvår viser at saksbehandlingstiden, i snitt, ligger under de kravene som er stilt fra Stortinget. Det er ikke slik at det er noen krise i norske domstoler, sa justisminister Jøran Kallmyr i Stortinget onsdag.

Bakgrunnen var at justiskomitéens leder, Lene Vågslid (Ap), i spørretimen spurte om det var økonomiske grunner som lå bak ønsket om å redusere antall domstoler, slik Domstolkommisjonen har foreslått.

lene vågslid spørretime
Lene Vågslid (Ap) i spørretimen onsdag.

Straks spørretimen var over, gikk Vågslid videre til justiskomitéens høring om det foreslåtte statsbudsjettet. Der stilte hun samme spørsmål til direktøren for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke.

– Justisministeren mente det ikke er noen krise i domstolene. Deler Domstoladministrasjonen den oppfatningen, ville Vågslid vite.

– Nei, den deler vi ikke, svarte Urke, og viste blant annet til arbeidstidsundersøkelser som viser hvor mye ut over normal arbeidstid dommere jobber for å holde saksbehandlingstiden nede.

Skuffet

– Dette er min sjette høring leder for DA. Jeg hadde egentlig håpet å si vi nå har fått et bra budsjett, men vi er igjen skuffet. De samlede ABE-kuttene utgjør nå 77 millioner, og neste år skal vi kutte ytterligere 13 millioner. Vi har ikke den operasjonelle fleksibiliteten til å håndtere slike kutt, sa Urke, og pekte på at DA ikke klarer å finne nok penger til å gjennomføre den delen av digitaliseringen som allerede er besluttet.

urke brox høring
Yngve Brox og Sven Marius Urke representerte DA i høringen om statsbudsjettet onsdag.

I tillegg ønsker DA å utvide det som nå er et prøveprosjekt med lyd- og bildeopptak i enkelte domstoler, til å bli et nasjonalt prosjekt.

– Jeg forstår det er vanskelig for justiskomitéen å ommøblere budsjettet, men vi opplever et stort press fra aktørene i domstolsnorge om at folk ønsker samme tilbud i alle domstoler, når det  gjelder lyd og bilde. Det går nesten ikke an at så mange domstoler sitter på sidelinjen uten å få midlene til digitalisering. Sverige har hatt dette i mange år, og det er rart at vi ligger så langt etter her i landet, sa Urke.

Til Rett24 opplyste DA i kjølvannet av statsbudsjettet at de styrte mot en bemanningsreduksjon på mellom 20 og 30 årsverk i 2020.

På den annen side påpekte justisministeren i spørretimen at det samlede antall dømmende årsverk har gått opp, mens administrative stillinger har falt.

– Det viktigste er at man beholder de dømmende årsverkene, og der har det vært en vekst. Det har også vært en vekst i antall utredere. Så i norske domstoler er det flere som jobber med kjerneoppgaver enn før. Det kan godt tenkes representanten Vågslid synes dette er skuffende, sa Kallmyr.

Politiadvokatene advarte

Under høringen i justiskomitéen advarte leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm, om det han mener er en alarmerende situasjon i påtalemyndigheten i politiet. Restansene vokser, og mange politidistrikter sliter med svært høy gjennomtrekk av politiadvokater, slik at det veldig ofte er uerfarne jurister som skal håndtere straffesakene.

Dette i en etat der de økte bevilgningene, etter politiadvokatenes syn, i stor grad har vært innrettet mot uniformert politi, mer enn mot påtalesiden.