– Domstolene i Norge har vært flinke til å gjennomføre ABE-kuttene uten at det går ut over selve kjernevirksomheten. Tallene for første halvår viser at saksbehandlingstiden, i snitt, ligger under de kravene som er stilt fra Stortinget. Det er ikke slik at det er noen krise i norske domstoler, sa justisminister Jøran Kallmyr i Stortinget onsdag.
Bakgrunnen var at justiskomitéens leder, Lene Vågslid (Ap), i spørretimen spurte om det var økonomiske grunner som lå bak ønsket om å redusere antall domstoler, slik Domstolkommisjonen har foreslått.
Straks spørretimen var over, gikk Vågslid videre til justiskomitéens høring om det foreslåtte statsbudsjettet. Der stilte hun samme spørsmål til direktøren for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke.
– Justisministeren mente det ikke er noen krise i domstolene. Deler Domstoladministrasjonen den oppfatningen, ville Vågslid vite.
– Nei, den deler vi ikke, svarte Urke, og viste blant annet til arbeidstidsundersøkelser som viser hvor mye ut over normal arbeidstid dommere jobber for å holde saksbehandlingstiden nede.
Skuffet
– Dette er min sjette høring leder for DA. Jeg hadde egentlig håpet å si vi nå har fått et bra budsjett, men vi er igjen skuffet. De samlede ABE-kuttene utgjør nå 77 millioner, og neste år skal vi kutte ytterligere 13 millioner. Vi har ikke den operasjonelle fleksibiliteten til å håndtere slike kutt, sa Urke, og pekte på at DA ikke klarer å finne nok penger til å gjennomføre den delen av digitaliseringen som allerede er besluttet.
I tillegg ønsker DA å utvide det som nå er et prøveprosjekt med lyd- og bildeopptak i enkelte domstoler, til å bli et nasjonalt prosjekt.
– Jeg forstår det er vanskelig for justiskomitéen å ommøblere budsjettet, men vi opplever et stort press fra aktørene i domstolsnorge om at folk ønsker samme tilbud i alle domstoler, når det gjelder lyd og bilde. Det går nesten ikke an at så mange domstoler sitter på sidelinjen uten å få midlene til digitalisering. Sverige har hatt dette i mange år, og det er rart at vi ligger så langt etter her i landet, sa Urke.
Til Rett24 opplyste DA i kjølvannet av statsbudsjettet at de styrte mot en bemanningsreduksjon på mellom 20 og 30 årsverk i 2020.
På den annen side påpekte justisministeren i spørretimen at det samlede antall dømmende årsverk har gått opp, mens administrative stillinger har falt.
– Det viktigste er at man beholder de dømmende årsverkene, og der har det vært en vekst. Det har også vært en vekst i antall utredere. Så i norske domstoler er det flere som jobber med kjerneoppgaver enn før. Det kan godt tenkes representanten Vågslid synes dette er skuffende, sa Kallmyr.
Politiadvokatene advarte
Under høringen i justiskomitéen advarte leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm, om det han mener er en alarmerende situasjon i påtalemyndigheten i politiet. Restansene vokser, og mange politidistrikter sliter med svært høy gjennomtrekk av politiadvokater, slik at det veldig ofte er uerfarne jurister som skal håndtere straffesakene.
Dette i en etat der de økte bevilgningene, etter politiadvokatenes syn, i stor grad har vært innrettet mot uniformert politi, mer enn mot påtalesiden.
