«Det er domstolenes tur nå» sa Høyres Peter C. Frølich til Rett24 da budsjettarbeidet var i startgropen for trekvart år siden. Men da statsbudsjettet ble fremlagt mandag, viste det seg at det nok mest ble politiets år i justissektoren – denne gangen også.

For mens politiets rammer økes med 350 millioner, får domstolene i hovedsak en videreføring av eksisterende prosjekter, samt nye avbyråkratiseringskutt som må tas fra driften.

– Vi har ikke tilpasningsmuligheter som gjør det mulig å ta ABE-kuttene uten å redusere kapasiteten i domstolene. Det gir dårligere tjenester og lengre saksbehandlingstid. Bare halvparten av tingrettene er i dag innenfor Stortingets krav. ABE-reformen er gått for langt for domstolenes vedkommende. Det er problematisk at regjeringen utarmer den dømmende statsmakt, sier Urke.

DA opplyser at ABE-kuttene, som står for avbyråkratisering og effektivisering, vil bli på 13,3 millioner kroner. Dette vil bety en nedbemanning av mellom 20 og 30 stillinger, avhengig av hvordan dette fordeles mellom dømmende og administrative årsverk.

Dette er prioritert

Blant de postene som er prioritert i rettsvesen-kapittelet, er det såkalte ESAS-prosjektet på topp. Dette er handler om den elektronisk samhandling mellom aktører i straffesakskjeden. Her bevilges det 30 millioner, som skal fordeles mellom kriminalomsorgen, politiet og domstolene.

I tillegg settes det av 8,1 millioner til nytt IKT-system for å håndtere innføring av ny arvelov, 2,8 millioner til digitalisering av arbeidet i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og 2,5 millioner til automatisering av vergeregnskap.

Den samlede rammen til rettsvesenet blir i 2020 så vidt over 3 milliarder kroner. Til sammenligning får NRK, som i år for første gang finansieres over statsbudsjettet, 6,4 milliarder kroner.

A- og B-domstoler

I dag er det rundt en fjerdedel av domstolene som er inkludert i prosjektet digitale domstoler. Uten nye midler vil dette ikke kunne utvides, sier DA-direktør Urke.

– Vi mener regjeringen forsinker digitaliseringen av domstolene. Fortsatt bare satsingsdomstolene som er inkludert. Det er skuffende, for nå går dette prosjektet veldig bra. Var meningen at det skulle rulles ut i til alle, og det er veldig stort trykk på oss fra de domstolene som ikke er med i prosjektet, om å få komme med. De snakker om at vi begynner å få A- og B-domstoler.

I tillegg sier Urke at det ikke bevilges nok penger til teknisk utstyr til å gjøre digitaliseringen bærekraftig over tid.

– Vi savner er midler til utstyr. Det ligger ikke nok i vår ordinære ramme til å opprettholde digitaliseringen over tid. Vi har ikke utstyret som trengs for å få dette til å gå rundt. Det vi får håpe på nå, er at det kommer mer penger fra justiskomitéen, når budsjettet skal behandles der.

Tror på sammenslåinger

Peter C. Frølich sier at han mener dette er et midt på treet-budsjett for domstolene.

– Du sa det skulle bli domstolenes tur i år. Ble det det?

– Dommen over budsjettet får domstolene komme med selv, men jeg vil understreke at hvert eneste år jobber vi i justiskomitéen for å skaffe mer penger til rettsvesen. Domstolene har gode venner i komitéen.

– Bedre venner enn i departementet?

– Nei, det vil jeg ikke si, litt uenighet mellom departement og komite om prioriteringene er naturlig.

– Men politiet vant?

– Politiet er den er sektoren absolutt alle i Norge har sterke meninger om, og det er ikke unaturlig at poltikken roterer rundt politiets hverdag. Men vi har de siste årene alltid lykkes med å øke midlene til domstolene i komitébehandlingen, og det håper jeg å lykkes med i år også. Jeg har hele tiden hatt strukturendringene i bakhodet, og tenker at vi gir domstolene en hensiktsmessig struktur, og de beholder midlene som frigjøres. Mitt håp for domstolene er at de raskt skal få en mye mer hensiktsmessig organisering enn de har i dag, og de midlene som frigjøres kan flyttes over på flere dømmende årsverk, sier Frølich, og viser til Domstolkommisjonens strukturutredning fra sist uke.

Kan ikke vente

DA-direktøren har ikke tid til vente på gevinster fra en fremtidig sammenslåing av tingretter.

– Det er fint om vi kan få beholde denne gevinsten, men vi kan ikke vente på det. Med den stormen av protester som er kommet mot forslaget må vi fortsette digitaliseringen uten å vente på strukturendringer, sier Urke, som selv sitter i Domstolkommisjonen.

– Hvordan har du opplevd responsen på NOUen?

– Den var vel som forventet.  Det jeg ble skuffet over var ikke reaksjonen fra de som faktisk har lest utredningen, men at justispolitikere uttaler seg om et faglig spørsmål uten å ha lest – det synes jeg er skuffende. Det jeg er opptatt av nå er finne et kompromiss de fleste kan slutte seg til. Det er viktig at domstolene er et felleseie, slik at vi ikke risikerer en reversering i ettertid, slik vi ser i tilfellet med Viken nå, sier Urke.