Bakgrunnen for grunnlovforslaget er at Menneskerettsutvalget i sin tid foreslo å kodifisere at menneskerettighetene ikke nødvendigvis er absolutte, men kun gjelder med begrensninger.
Sist Ap fremmet forslaget, var i 2016. «Et alternativ til ikke å skrive inn adgangen til begrensninger i Grunnloven vil være at begrensningene i rettighetsvernet utelukkende kommer til uttrykk gjennom domstolenes praksis», skrev Ap den gangen, uten å overbevise de andre partiene.
Flertallet mente forslaget i liten grad ville virke avklarende.
Opp på nytt
Nå skal saken behandles nok en gang, men denne gangen med en vri: For en sjelden gangs skyld har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet å holde høring på en grunnlovsbestemmelse.
Leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter C. Frølich (H), mener forslaget potensielt kan få betydelige rettslige og faktiske konsekvenser.
– Komiteen ønsket derfor å sende forslag ut på en åpen høring, så relevante aktører får mulighet til å sende inn høringsinnspill. Dette er ikke normal prosedyre, men må sees i sammenheng med at det er tale om viktige endringer. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har også en rapport fra Utvalget til å utrede prosedyrer for grunnlovsendringer til behandling, sier Frølich, og viser til en rapport som ble avgitt i starten av oktober.
Les: Utvalg vil endre prosedyren for grunnlovsendringer
– Utvalget tar til orde for noen endringer av grunnlovsprosedyrene som gjelder i dag. Det at komiteen åpner for høring i disse sakene er et utslag av at man i denne saken mener at en ordinær saksbehandling ikke ville gi en tilstrekkelig grundig behandling, sier Frølich, og understreker at Høyre ennå ikke har tatt stilling til forslaget.
– Hva som aldri kan fravikes
En av forslagsstillerne, stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap), mener forslaget er viktig blant annet for å sikre beskyttelse av menneskerettigheter i krisetider.
– Stortinget har innlemmet menneskerettighetene i eget kapittel E, i forbindelse med Grunnlovens 200 års jubileum i 2014. Det var viktig. Det Stortinget ikke gjorde, var å grunnlovsfeste når de ikke gjelder. Sammen med tidligere kolleger har jeg derfor foreslått også at visse menneskerettigheter aldri kan fravikes, jf forslaget vårt. Vi kan og må aldri ta rettsstaten for gitt. Derfor er en debatt om avgrensing, og hva som aldri kan fravikes i en krise, veldig viktig, sier Vågslid.
Kort frist
Ordlyden i det konkrete forslaget til ny Grl § 113 a lyder:
«Enhver begrensning av en rettighet i denne grunnlov må være fastsatt ved lov, være forholdsmessig og respektere kjernen i den enkelte rettighet.
Det kan ikke i noe tilfelle gjøres begrensninger etter foregående ledd i §§ 93, 94, 95, 96, 100 fjerde ledd første punktum og 105. Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff.»
I begrunnelsen for forslaget, skriver Vågslid og de andre forslagsstillerne:
«Menneskerettigheter i Grunnloven må som regel balanseres mot andre rettigheter. Det er ikke tvil om at Grunnlovens menneskerettigheter gjelder med begrensninger, selv om dette ikke fremgår av Grunnloven selv. Selv om Høyesterett har innfortolket en adgang til begrensning, ser det ikke slik ut for den som leser Grunnloven. Dette kan svekke tilliten til Grunnloven og myndighetene og samsvarer ikke med ambisjonene om å gjøre Grunnloven mer tilgjengelig og forståelig. Det er derfor ønskelig å kodifisere den begrensningsadgang i Grunnlovens menneskerettigheter som domstolene legger til grunn.»
Forslaget ble lagt ut i september, og høringsfristen går ut allerede 1. november. Etter det Rett24 får opplyst, er det imidlertid usannsynlig at saken vil komme til behandling før til våren.
Høringen finner du her.
Rett24 tilføyer: Etter at denne artikkelen ble publisert, har komitéen besluttet å utvide høringsfristen til 1. februar 2024.
