Utvalget som i fjor høst ble bedt om å utrede prosedyren for grunnlovsendringer, har vært ledet av tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap).

Initiativet kom i kjølvannet av at det i forrige stortingsperiode var ganske opphetet debatt om det faglige nivået på noen av endringene som lå til behandling, blant annet når det gjaldt domstolskontrollen med forvaltningen.

Les: Stortinget vedtok omstridt grunnlovsendring

Annonse

Partnerkandidater søkes

To runder

Mandag ble utvalgets rapport avlevert til Stortingets presidentskap, og der foreslås det at man fjerner dagens system med at kun en ordlyd som er foreslått i forrige stortingsperiode kan vedtas. Ordningen med at det må skje et stortingsvalg mellom forslag og vedtak beholdes, men man innfører i stedet et krav om at saken skal måtte behandles to ganger i Stortinget, med valg imellom.

– Fremgangsmåten vi foreslår vil også gjøre det lettere for velgerne å kunne ta stilling til grunnlovsforslag når de stemmer ved stortingsvalg, skriver utvalgsleder Dag Terje Andersen på Stortingets nettside.

Vi sikre utredning

Utvalgets ser for seg prosedyren blir slik:

  1. Utarbeidelse av forslag.
  2. Fremsettelse av forslag i Stortinget.
  3. Komitébehandling av forslaget og innstilling til Stortinget, eventuelt med alternative forslag innenfor rammen av det fremsatte forslaget.
  4. Stortinget behandler forslaget for første gang, der et forslag vedtas tatt opp til andre gangs (endelig) behandling etter valget eller forkastes.
  5. Stortingsvalg.
  6. Komitébehandling av forslag som før valget er vedtatt tatt opp til andre gangs behandling, med innstilling til Stortinget.
  7. Stortinget debatterer og voterer over hvorvidt et forslag som før valget er vedtatt til andre gangs behandling, skal vedtas eller forkastes. Som det fremgår her, forutsetter utvalget at førstegangsbehandlingen av grunnlovsforslag som utgangspunkt vil følge den alminnelige saksbehandlingen i Stortinget før et forslag tas opp til votering, som også langt på vei gjelder i dag for Stortingets behandling av grunnlovsforslag etter valget. Hvis et grunnlovsforslag ikke får tilstrekkelig flertall ved annengangsbehandlingen etter valget, kan det fremsettes på nytt (eventuelt i justert form) i den samme valgperioden, slik som er tilfellet også i dag. Det vil da først eventuelt bli endelig behandlet etter neste mellomliggende valg.

Utvalget skriver:

«Etter utvalgets syn er en vedtaksprosedyre med krav om to voteringer i Stortinget, med et mindretallsvedtak og et kvalifisert flertallsvedtak, et godt egnet tiltak for å sikre at grunnlovsforslag som tas opp til endelig behandling, er tilstrekkelig bearbeidet og utredet. En første stortingsbehandling før forslaget blir tatt opp til endelig behandling, vil muliggjøre politiske avklaringer mellom partiene, samt endringer og justeringer på politisk og faglig grunnlag, før forslaget eventuelt blir vedtatt til annengangsbehandling etter valget. Dette vil bidra til mer gjennomarbeidede forslag med sterkere politisk forankring.»

Annonse

Vi søker to advokatfullmektiger til vårt kontor sentralt i Oslo

Krever en tredel

Ettersom det i dag ikke er mulig å endre på forslagene etter at de er fremsatt, lanseres ofte grunnlovsforslag i mange forskjellige versjoner, noe som gjør det vanskelig for offentligheten å få oversikt over hva som egentlig vedtas. utvalget tror en endringsmulighet redusere behovet for en slik praksis, og dermed gi velgerne «bedre forutsetninger for å ta informerte beslutninger om grunnlovsforslag i stortingsvalget».

Utvalget foreslår videre at det kun skal kreves én tredel av stemmene i Stortinget i den første behandlingen. Et mindretall bestående av Per Olav Lundteigen (Sp) vil ha terskelen enda lavere, ned til én fjerdedel. For å vedta forslaget for annen gang, etter det mellomliggende valget, skal det fortsatt kreves to tredels flertall som i dag.

Hele utredningen finner du her.