Forslaget ble torsdag vedtatt av et flertall bestående av representantene fra Ap, H og Sp, mens mindretallet besto av FrP, V og SV.

Forslaget omformulerer ordlyden i Grunnloven § 89. Hensikten er ifølge forslagsstillerne blant å hindre at Høyesterett utvikler seg i retning av en konstitusjonsdomstol. Forslaget ble lansert allerede i forrige stortingsperiode, men har skapt voldsom debatt den siste uken, blant annet på bakgrunn av kraftig kritikk fra Norges institusjon for menneskerettigheter.

Annonse

Utgreiarar i Noregs Høgsterett

Les om bakgrunnen her

Noe av kritikken er gått på at forslaget, etter NIMs vurdering, «radikalt utvider det rettslige og politiske innholdet» i paragrafen. Blant annet ved at paragrafen trekker inn den såkalte legalitetskontrollen med forvaltningen.

terje einarsen.jpg
Terje Einarsen.

Professor Terje Einarsen fra ICJ Norge deler ikke NIMs oppfatning. I et innspill til Stortinget skriver han at det domstolenes rett og plikt til prøving av forvaltningsvedtak allerede ligger innbakt i gjeldende § 89, og «uansett er det klart at slik legalitetsprøving har grunnlag i konstitusjonell sedvanerett». 

– Så du mener NIM har misforstått?

– Ja, vi mener de skyter over mål. Vi i ICJ Norge har hatt hadde litt problemer med å se hvorfor det var så kontroversielt å tydeliggjøre dette, men med den faglige uenigheten som nå er kommet til syne, så ble det jo ekstra viktig at Stortinget avklarte dette, sier Einarsen.

ICJ Norges innspill til Stortinget kan du lese her.

I et brev Norges institusjon for menneskerettigheter sendte til Stortinget tidligere denne uken, advarte NIM kraftig mot å vedta forslaget. I brevet skrev NIM blant annet:

«Slik NIM ser det, bør Stortinget gi en nærmere begrunnelse for hvorfor man nå uten nærmere utredning og begrunnelse vedtar en så vidtrekkende grunnlovsendring som det en endring i tråd med Innst. 258 S (2019-2020) innebærer. Vi stiller oss spørrende til om det er et så presserende behov for å vedta dette nå uten noen nærmere begrunnelse. Den opprinnelig anførte begrunnelsen for grunnlovsforslagte, handlet om å sikre at domstolene ikke skal drive abstrakt kontroll. Dette er en problemstilling som kanskje er teoretisk interessant. I praksis volder den likevel ingen problemer, særlig ikke etter at Stortinget i 2015 presiserte at Grl. § 89 ikke skulle endre gjeldende prøvingsrett. Det man har endt opp med, er isteden et forslag som radikalt utvider det rettslige og politiske innholdet i Grl. § 89 – uten noen nærmere vurdering og begrunnelse.»

Hele brevet kan du lese her.