I helgen kunngjorde Advokatforeningen at den gjenopptar aksjoner, i protest mot rettshjelpsatsen. Dette er tredje gang forsvarerne aksjonerer de siste ti årene. I 2015 ble det gjennomført en ukes streik fra fengslingsmøter, og i 2022 ble det i flere måneder full stopp i Høyesteretts behandling av straffesaker.

Denne gangen er det, i hvert fall i første omgang, både geografiske og saklige avgrensninger av aksjonen. I en epost som gikk ut til foreningens medlemmer før helgen, heter det blant annet:

«Vi som er forsvars-, bistands- og/eller rettshjelpsadvokater må stå sammen i tiden som kommer. Vi må være tydelige på at regjeringen ikke lengere kan ta oss for gitt. Etter at avtalen med regjeringen kom på plass, hadde vi et håp om at den negative utviklingen kom til å snu. Vi har vært tålmodige, men dessverre ble våre forventninger møtt med nye kutt fra regjeringen i årets budsjett.»

Annonse

Partnerkandidater søkes

Strengt hemmelig-saker

Aksjonen innebærer for det første at de «hemmelige» samfunnsadvokatene skal takke nei til oppdrag etter e-tjenesteloven § 8-5. Dette er en liten gruppe forsvarere med strengt hemmelig-klarering, som på vegne av allmennheten og eventuelle siktede skal stå for kontradiksjonen i saker som berører rikets sikkerhet. Disse begjæringene vil typisk gjelde speiling av datatrafikk fra e-tjenestens lytteposter på fiberkablene til utlandet, og behandles av en liten gruppe strengt hemmelig-klarerte dommere ved Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. 

For det andre rammer aksjonen alle de såkalte skyggeadvokatene etter straffeprosessloven § 100a, men foreløpig kun i Vest og Sør-Vest politidistrikt. Dette er forsvarere som ivaretar uvitende siktedes kontradiksjon i saker om for eksempel avlytting og overvåkning.

– Ufravikelige

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sier til Rett24 at det foreløpig er vanskelig å si hvor stor betydning det vil få at forsvarere nekter å ta disse sakene, men han tror det vil bli vanskelig å få behandlet nye begjæringer.

– Det kommer an på hva slags etterforskningsskritt man vil iverksette. Mye av dette skal iverksettes av domstolene, og dette er prosessregler som jeg oppfatter som relativt ufravikelige. Mange etterforskninger pågår, og har fått kjennelse fra retten for en periode. De går sin gang. Men nye begjæringer blir vanskelig, så på ett eller annet tidspunkt vil dette bli problematisk, sier Maurud.

Hvor mange e-tjenestesaker det i det hele tatt finnes, får ingen vite. Selv eksistensen av disse sakene er hemmelig, så i den grad streiken rammer, så får ikke offentligheten informasjon om det. 

– I hvilken grad kan man gå videre uten advokat ut fra nødrettsbetraktninger?

– Det vil jo kunne være nødrettssituasjoner, men det må man vurdere fra sak til sak. Før vi kan si noe mer om hvilke konsekvenser dette vil få må vi ta noen runder med de politidistriktene som er rammet.

– Hva tenker du om aksjonsformen?

– Jeg har sympati for advokatenes situasjon og frustrasjon. Jeg er i utgangspunktet positiv til foreningens arbeid, og til at de mener de er kommet dårlig ut av den avtalen som ble inngått.

Avtalen Maurud sikter til, var den avtalen som førte til at forrige aksjon ble avsluttet, og innebar opprettelsen av salærrådet. Advokatene har reagert svært sterkt på at regjeringen siden den gang ikke har fulgt salærrådets anbefaling med hensyn til størrelsen på rettshjelpsatsen.

Les: Forsvarergruppen varsler nye aksjoner etter ekstraordinært styremøte
 

Annonse

Vi søker to advokatfullmektiger til vårt kontor sentralt i Oslo

Ordlyden

Men hva sier så loven om fravikeligheten når det gjelder denne hemmelige advokatbistanden? Dette varierer litt mellom bestemmelsene.

Aksjonen i 2015 rammet som nevnt fengslinger, men ved fengslinger krever loven kun at det oppnevnes forsvarer «så vidt mulig». Borgarting lagmannsrett aksepterte i 2015 en fengsling der siktede, som følge av aksjonen, ikke fikk forsvarer.

I e-tjenestesakene foreslo regjeringen opprinnelig at oppnevnelse av særskilt advokat skulle være en «kan»-regel. Etter høringen ble forslaget endret til dagens ordlyd, som er at det «skal» oppnevnes en advokat. Oppnevnelse kan imidlertid droppes «dersom retten finner det ubetenkelig». I proposisjonen skrev departementet at dette for eksempel kunne være aktuelt hvis datainnhentingen «i liten grad vil gripe inn i vernede interesser, typisk i saker som gjelder statlige aktørers spionasje- eller sabotasjevirksomhet mot Norge».

Forholdet til EMK er ikke drøftet på dette punktet, men ifølge proposisjonen har svenskene en ordning som ligner på den norske, mens finnene ikke bruker noen advokat i disse sakene i det hele tatt.

Når det gjelder KK-sakene etter § 100a, så er lovens ordlyd at retten «skal» oppnevne offentlig advokat. Hva som blir konsekvensen dersom retten ikke får oppfylt denne plikten, er ikke spesifikt drøftet noe sted.

Kanskje får vi ikke svar på dette før det en eller annen gang i fremtiden dukker opp en straffesak basert på KK-materiale innhentet uten skyggeadvokat, der striden står om lovligheten av å bruke beviset. Og e-tjenestesakene? Er det én om dagen eller én i året?

– Det får du ikke vite, svarer riksadvokat Maurud kontant.