Advokatenes salæraksjon førte i fjor vinter til at straffesakene hopet seg opp i Høyesterett. Streiken endte med en avtale om opprettelsen av et salærråd, som skal gi anbefaling om nivået på den offentlige satsen. Regjeringens problem er at salærrådet så langt har anbefalt langt høyere satser enn det regjeringen har villet prioritere i budsjettet.
Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober var det med en økning som i realiteten vil gi reallønnsnedgang for benefiserte saker. Da budsjettforliket ble landet mellom regjeringspartiene og SV sist uke, kom det ikke flere penger på denne posten.
Avstanden mellom den faktiske satsen og det salærrådet har anbefalt, vil dermed øke neste år.
Styremøte i dag
– Vi er veldig skuffet over regjering og storting, men først og fremst over regjeringen som ikke holder avtalen. Statsbudsjettet er et soleklart løftebrudd, og har skapt en alvorlig situasjon.
I dag har vi holdt et ekstraordinært styremøte i Forsvarergruppen, med ledelsen fra Advokatforeningen og for bistandsadvokatene. Det som er blitt resultatet, er at det er nedsatt en aksjonsgruppe. Denne gruppen skal i gang så raskt som mulig, og må vurdere hvilke aksjonsformer som kan gjennomføres nå frem mot revidert statsbudsjett til våren.
– Så spørsmålet er ikke om det skal aksjoneres, men hvordan?
– Aksjoner blir det, for departementet hører jo ikke på oss. På en eller annen måte måte vi reagere. VI kan ikke fortsette å se på at departementet inngår en avtale for å stoppe en pågående aksjon, og så bare blåser i avtalen som er inngått.
Etterforskningsstadiet aktuelt
– Hva slags aksjonsformer har dere diskutert?
– I og med at gruppen akkurat er nedsatt, så har vi ikke et konkret svar på hva slags aksjoner vi ser for oss. Men vi har diskutert aksjoner både mot domstolsbehandlingen og mot etterforskningsstadiet. Vi må finne noe som er raskt merkbart, og vi utelukker ikke noe foreløpig.
– Ut fra dette høres det ikke ut som om det er sannsynlig med en reprise av aksjonen fra i fjor, som rettet seg mot Høyesterett.
– En aksjon lik den som ble gjort sist klarer vi ikke å iverksette på to-tre måneder. Vi så at det tok tid før den fikk effekt. Målet er å finne former som er mer umiddelbart følbare. Vi trenger å vise at dette er alvor, og at rettshjelpordningen er en avgjørende for at rettsikkerhetskjeden skal fungere.
– Bemerkelsesverdig mye penger til politiet
Wangberg vil samtidig ikke utelukke at Høyesterett kan bli rammet som sist på et senere stadium.
– Aksjonsgruppen må vurdere hva som virker. Domstolene er et naturlig sted å aksjonere. Men det er også politistadiet, for å markere at også denne delene stopper opp om ikke vi hensynstas. Det er jo dessuten bemerkelsesverdig hvor mye penger regjeringen har hver gang politiet ber om noe, sier Wangberg.
Nen leder av aksjonsgruppen er foreløpig ikke utpekt, men medlemmene er Mette Yvonne Larsen, Olle Nohlin, Jon Anders Hasle, Kim Brügger Villanger og Kristin Fagerheim Hammervik.
