– Dette har vært en spesiell saga i norsk strafferettshistorie

Professor ved UiB Jon Petter Rui skrev i vinter en artikkel i Lov & Rett der han argumenterte for det ville være grunnlovstridig å straffe rusavhengige for bruk av narkotika.

«Etter lovprosessen om avkriminalisering står vi i en situasjon hvor det ikke finnes noen legitime formål med en kriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk overfor tunge rusavhengige. Tvert imot har et bredt flertall på Stortinget i en lovsak fremhevet at denne gruppen brukere av narkotika har bruk for helse- og sosialtjenester, og at bruk av straff er svært lite hensiktsmessig», skrev Rui.

Så langt gikk ikke Høyesterett i de avgjørelsene som ble avsagt i april. Men resultatet blir det samme – det skal ikke lenger utmåles straff overfor denne gruppen. Dermed skal de heller ikke etterforskes for bruk og besittelse, ifølge notatet Riksadvokaten sendte ut mandag.

– Det er da en ganske enestående revolusjon, både i form og prosess, er det ikke? Har du sett noe lignende?

– Jeg er enig i at dette har vært en spesiell saga i norsk strafferettshistorie. Jeg kjenner ikke til lignende, nei. En vesentlig årsak er det rotet som Stortinget stelte til ved behandlingen av lovsaken, nærmere bestemt dette med å si at det ville være i strid med Grunnloven § 98 å skille mellom såkalte rekreasjonsbrukere og tunge rusavhengige. ​Grunnloven § 98 forbyr ikke forskjellsbehandling, men å behandle like tilfeller ulikt, uten saklig grunn. Hadde de ikke gått på denne feilen, ville det ikke vært nødvendig for Høyesterett å rydde opp, sier Rui.

Grunnlovsdrøftingen

Uansett årsak eller begrunnelse: Konsekvensen ble uansett at det på Stortinget var flertall for å fjerne straff for denne gruppen, uten at noe enkeltforslag klarte å samle flertall.

– Når dette skjedde, måtte noe gjøres. Vi kan ikke ha det slik at lovgiver ikke ønsker å bruke straff på handlinger, men at domstolen likevel straffer. Det ville rett og slett vært problematisk ut fra maktfordelingssynspunktet,​ og kravet om at bruk av straff må ha et legitimt formål, sier Rui.

I dommene Høyesterett avsa i april, ble grunnlovspørsmålet angrepet fra en annen vinkel enn i hans artikkel. Høyesterett skrev at forholdsmessighetsvurderingen må gjøres ut fra de konkrete forholdene i den enkelte saken – ikke generelt.

– Høyesterett gikk ikke formelt for mitt forslag, som var å «ta det» på skyldspørsmålet. De valgte en mer pragmatisk tilnærming, for ikke å være for hard med lovgiver. Merk likevel at Høyesterett sier at selv om kriminaliseringen skulle være et inngrep, medfører straffutmålingen at man ikke kommer i konflikt med EMK artikkel 8. Så i all beskjedenhet tror jeg de prinsipielle sidene her har ​hatt en viss innflytelse på resultatet, sier Rui.

Han mener dømmende og utøvende makt nå har gjort «en nødvendig korreksjon av det som gikk galt for den lovgivende makt».

– Men er det en revolusjon? Det er vel øyet som ser. Jeg tenker at den dømmende og utøvende ​har gått frem på en forsiktig, respektfull og pragmatisk måte. Jeg har forståelse for at de ikke gikk den kanskje ​noe hardere og mer konfronterende veien jeg foreslo i artikkelen.

Beslagene

– Hvordan blir dette mottatt i strafferettsmiljøet?

– Jeg vet ikke, men har inntrykk av at det jevnt over blir positivt mottatt. Et interessant aspekt av dette, er at bruk og besittelse til egen bruk aldri har vært særlig hardt straffet. Hvorfor er det da så stort fokus blant enkelte på at dette fortsatt må straffes?

Rui fremhever at verken lovgiver eller departement noen gang har fremhevet akkurat dette feltet som noe satsingsområde i strafferettspleien.

– En forklaring kan være at man anser det som umoralsk å bruke narkotika. En annen forklaring kan være at slike saker er lette å oppklare i statistikksammenheng. Men her skal jeg ikke være bastant. ​Det er selvfølgelig viktig at ungdom ikke oppfordres til aktiviteter som er skadelige, som bruk av narkotika. Men bruken av straff som virkemiddel til å oppnå det, har ikke vært egnet.

– Riksadvokaten sier i den nye instruksen at det som hovedregel ikke vil være grunnlag for å opprette straffesak i denne type saker. Kan man ta beslag i åpenlys ​bruk av narkotika uten å opprette sak?

– For å inndra etter straffeloven § 69 må det foreligge en «straffbar handling». Og det er jo fortsatt ​formelt sett straffbart. Så da kan det opprettes en inndragningssak. Inndragning er ikke straff, men en strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven §§ 29-30. Etter Riksadvokatens to rundskriv blir det i praksis ikke noen tvangsmidler mot tunge rusmisbrukere. Og uten ransaking, ingen beslag. Og dermed ingen inndragning.

– Hva tror du skjer i sakene mot de som ikke er «rusavhengige»?

– Vi får se hvordan straffenivået utvikler seg når ting blir mer satt. Min prognose er at straffenivået ​over tid vil bli redusert betydelig. Vi har sett første signal i saken om 10 gram amfetamin. Straffutmålingen er et konkret svar på ​kravet om proporsjonalitet mellom overtredelse og straff, sier Rui.