Det har stormet rundt advokatbransjen den siste uken, etter at Dagens Næringsliv omtalte permitteringene som flere av de aller største advokatfirmaene gjorde i fjor vår.

Rett24 tok i fjor vår en ringerunde til de største firmaene, og spurte om permitteringspraksis. Advokatfirmaet Schjødt svarte den gang at de hadde sendt permitteringsvarsel til sju ansatte, men de var ikke trådt i kraft. I dag opplyser firmaet at permitteringene varte noen uker.

Til DN sier nestleder i fagforeningen YS, Hans Erik Skjæggerud, at permitteringsordningen «ikke er ment å bidra til overskudd og utbytte for eierne».

– Det er ikke ulovlig det firmaene har gjort, men det er umoralsk og umusikalsk, og viser en manglende forståelse for det skjøre og tillitsbaserte systemet og konsekvensene av å misbruke det. Vi kan ikke ha aktører som ikke skjønner det, for deres misbruk vil svekke andre som har et reelt behov, sier Skjæggerud til avisen.

Betaler tilbake

– Ettersom året 2020 ble betydelig bedre enn vi måtte legge til grunn da beslutningen ble tatt, vil Schjødt ta oppfordringen fra YS og refundere det offentliges utlegg i anledning permitteringen av våre syv ansatte, sier partner Per M. Ristvedt i Schjødt til DN torsdag.

Rett24 har spurt Schjødt om hvor mange tusen kroner dette kan dreie seg om for de aktuelle ukene i fjor vår, men Ristvedt ønsker ikke å utdype. Firmaet omsatte i fjor for drøyt 1,4 milliarder.

– Talentene er vårt gull

En undersøkelse Advokatforeningen gjorde i begynnelsen av april i fjor, viste at åtte prosent av advokatene var permittert. Dette var hovedsakelig konsentrert til de små, prosedyreavhengige firmaene. Blant de store transaksjonsorienterte firmaene, var det få permitterte advokater.

Endel permitterte imidlertid administrative funksjoner, som ble overflødige da ingen lenger satt på kontor. Blant disse var Advokatfirmaet Elden, som har en blanding av offentlige salærer og private timesatser i sin portefølje. I Elden ble noen sekretærer, samt resepsjon og møtesenterbemanning, permittert noen uker, i den innledende fasen.

– For oss var det uaktuelt å permittere advokater eller fullmektiger. Vi tok et klart standpunkt om at de juridiske talentene er vårt gull, og vi fikk fordelt oppgaver slik at de som ikke lenger hadde rettssaker å gå i fikk andre ting å gjøre.

– Men noen av sekretærene ble permittert?

– Ja, en kort periode. Da alle advokatene satt på hjemmekontor, og i stor grad var sin egen sekretær, var det rett og slett ikke oppgaver til alle. Samtidig var det stor usikkerhet om inntektsgrunnlaget fremover – i lys av at det meste av virksomheten vår knytter seg opp mot aktiviteten i domstolene. Deretter viste det seg jo at domstolene kom i gang raskere enn vi hadde turt å håpe på. Sett i bakspeilet gikk dette mye bedre enn man kunne frykte.

– Burde store, rike firmaer la være å ta imot penger fra staten for ansatte som ikke har oppgaver?

– Dette er firmaer som opererer i helt andre segmenter enn oss, og jeg ser det ikke som naturlig for meg å mene noe om det. Det er mange nok som synser om koronastøtte av ulike slag. Men generelt er det vel andre bransjer som har hatt større mulighet til å forsyne seg fra statskassen det siste året, enn advokatbransjen. Og det synes jeg er helt rimelig, må jeg få legge til. Men det var ikke så lett den 12. mars i fjor, å si hvor lang tid dette ville ta. Hadde situasjonen vedvart over mange måneder, ville jo også vi måttet vurdere situasjonen, sier Brosveet.