– Jeg får en assosiasjon til Franz Kafkas roman «Prosessen»

Regelen om såkalt kollektiv søksmålsrett ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2013. Hensikten var å gi fagforeningene sterkere kort på hånden i kampen mot ulovlig innleie fra bemanningsbyråer. Regelen innebærer at fagforeninger får adgang til å gå til søksmål om hvorvidt arbeidsgivers bruk midlertidige er lovlig.

Det sentrale er at det kan skje uavhengig av om den innleide arbeidstakeren selv ønsker dette, eller overhodet er spurt.

På bakgrunn av sterke innvendinger fra blant annet Advokatforeningen, og ikke minst arbeidsgiverorganisasjonene, opphevet regjeringen Solberg ordningen i 2015.

Les: Vil overkjøre Advokatforeningen og gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger

Gjeninnføres

Fredag la regjeringen Støre frem en proposisjon om å innføre ordningen atter en gang. Høringsinstanser som NHO, KS, Virke, Rederiforbundet og Advokatforeningen har innvendt at forslaget kan være i strid med EMK artikkel 11 om negativ organisasjonsfrihet. Virke, Advokatforeningen og Rederiforbundet mener også at forslaget potensielt bryter med retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6.

På motsatt side i debatten står blant andre LO, YS, Arbeidstilsynet og Likestillingsombudet. Disse peker på at innleid arbeidskraft sjelden er organisert, og dessuten ofte ansatt i en annen virksomhet, typisk et bemanningsbyrå.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser i proposisjonen til at innleide arbeidstakere med denne ordningen kan slippe belastningen med å gå til sak selv, og at fagforeninger generelt kan ha en bedre innsikt i innleievirksomhetens innleiepraksis.

Departementet viser til LO, som i sin høringsuttalelse peker på at organisasjonsgraden blant ansatte i bemanningsforetak er lav, og at det derfor ikke kan forventes at ulovlig innleie vil bli hindret av uorganiserte arbeidstakere med kortvarige innleieforhold.

– Kafka

Stortingsrepresentant for Høyre Anna Molberg sier hun vil forsøke å begrense forslaget når det kommer til behandling i Stortinget.

– Jeg får med en gang en assosiasjon til Franz Kafka sin roman «Prosessen» når jeg leser dette forslaget. Her opplever et menneske å være en del av en rettsprosess han ikke har bedt om. Du kan jo forsøke å forestille deg at fagforeningen på arbeidsplassen plutselig tar ut søksmål mot din arbeidsgiver på vegne av deg. Ikke bare strider det mot selvbestemmelsen og kontrollen man skal ha over eget arbeidsforhold, det kan stride imot sentrale EMK-bestemmelser, slik som retten til rettferdig rettergang og negativ organisasjonsfrihet. Ekstra betenkelig blir det dersom du ikke er medlem av den aktuelle fagforening som tar ut søksmålet, sier Molberg.

I proposisjonen avviser departementet at forslaget strider med EMK. Departementet skriver:

«Når det gjelder forholdet til EMK, vurderte departementet i Prop. 83 L (2012–2013) at forslaget ikke ville være i strid med artikkel 11 om organisasjonsfrihet. Departementet viste blant annet til at det i den foreslåtte søksmålsretten ikke vil ligge noen form for press på den enkelte til å slutte seg til, eller la være å slutte seg til, en bestemt organisasjon. Departementet kan ikke se at det har skjedd en rettsutvikling som tilsier en annen vurdering nå.»

Da regelen ble fjernet, av den forrige regjeringen, skrev departementet:

«Slik departementet ser det, foreligger det i dag tilstrekkelige muligheter til å løfte fram og forfølge ulovlig innleie, uten bestemmelsene i § 17-1 femte ledd. Departementet vil også legge til at den nye søksmålsretten knapt har vært benyttet etter at den kom. Også dette kan tyde på at behovet for ordningen ikke er så stort.»

Tajik: – Øker sjansen for å avdekke

– Jeg mener adgangen til kollektiv søksmålsrett åpner for at mennesker dras inn i noe uten egne partsrettigheter. Når saken kommer til Stortinget, kommer Høyre til å foreslå at vi i det minste moderere forslaget slik at det kun vil omfatte medlemmer av den aktuelle fagforening som går til søksmål, sier Molberg.

– Ulovlig innleie er ikke bare uheldig for den enkelte arbeidstaker, men kan også få samfunnsmessige konsekvenser og påvirke konkurranseforholdene for seriøse virk­somheter som følger reglene. Den enkelte arbeidstaker kan vegre seg for å ta opp spørsmål om brudd på regelverket i frykt for å skape konflikt og miste fremtidige oppdrag. Ved å gi fagforeninger rett til å fremme søksmål i denne type saker, øker sjansen for at brudd på reglene avdekkes og forfølges, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik da proposjonen ble fremlagt sist uke.