I 2016 inngikk daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sannner (H) Klarspråk-avtalen med Universitetet i Oslo. Der forpliktet departementet seg til å stille 30 millioner kroner til rådighet over en 10-års periode, med mål om at uteksaminerte jusstudenter skal ha «utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster».
Da statsbudsjettet nylig ble fremlagt, ble det klart at regjeringen ikke vil bevilge penger til å stå denne avtalen helt ut, men heller si den opp tre år før tiden.
Les: Bommen gikk ned for juridisk fakultets klarspråksatsing – null kroner i statsbudsjettet
Stortingsdebatt
Tirsdag tok Jan Tore Sanner, som nå er stortingsrepresentant, saken opp til debatt i Stortinget. Han fremholdt at han som Kommunal- og moderniseringsminister hadde løftet «klart språk» som et viktig prosjekt for å fornye og forenkle offentlig sektor.
– Vi så at det ikke var tilstrekkelig å språkvaske brev. Roten til dårlig språk ligger ofte i en vanskelig tilgjengelig forskrift eller lovtekst. Derfor inngikk jeg i 2016, på vegne av departementet, en avtale med Universitetet i Oslo om å støtte juridisk fakultet med tre millioner kroner årlig frem til 2026 for å fremme klarspråk i juridisk utdanning. Det holder ikke at juristen kan sitt fag, de må også klare å skrive så vi andre forstår. Men hva skjer? Nå har Støre-regjeringen varslet at de vil si opp avtalen – tre år før tiden. Det er alvorlig av flere grunner, sa Sanner i Stortinget.
– Tilbakeslag
Han frykter at beslutningen vil skape tvil ved alle inngåtte avtaler om forskningsfinansiering, og at kuttet vil føre til stopp eller svekkelse av viktige prosjekter.
– Oppsigelsen av avtalen bidrar både til et tilbakeslag for klarspråkarbeidet, og til å svekke statens troverdighet som avtalepart. Det er useriøst, sa Sanner, og ba digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) om å redegjøre for den faglige begrunnelsen for å si opp avtalen.
Statsråden svarte med å understreke at departementet er svært tilfreds med hvordan prosjektet er blitt gjennomført.
– Begrunnelsen for kuttforslaget er utelukkende behovet for å omprioritere disponering av økonomiske midler i en tid hvor vi må stramme inn budsjettet. Vi har oppfordret fakultetet til å videreføre arbeidet med klart juridisk språk uavhengig av den økonomiske støtten fra departementet, fordi det er et viktig tiltak. Det var uansett planlagt at UiO skulle overta hele det økonomiske ansvaret for dette fagfeltet etter avtalens slutt, det vil si fra og med høsten 2026, svarte Tung.
– Vi lever i en svært uvanlig tid
Hun understreket at regjeringen er nødt til å prioritere hardt for skaffe økonomisk handlingsrom.
– Representanten Sanner vet godt at det er uvanlig å informere om mulige, planlagte kutt før regjeringen fremlegger sitt budsjettforslag, men i denne saken har vi gjort et unntak. Vi informerte allerede i mai, fordi vi mener det er viktig at arbeidet fortsetter. Ved å informere tidlig ønsket vi å gi UiO god tid til å finne andre finansieringskilder, eller til å prioritere innenfor eget budsjett. Jeg håper UiO fortsatt kommer til å satse på klart juridisk språk, det vil være viktig og nyttig for Stortinget som lovgiver, og ikke minst for innbyggerne, svarte Tung.
– Det er rett og slett ikke seriøst å begrunne oppsigelsen med behovet for omprioritering av tre millioner kroner, repliserte Sanner, og gjentok sitt spørsmål om hva dette gjør med tilliten til staten som avtalepart.
– Jeg forstår at det er svært uvanlig at staten trekker seg ut av inngåtte avtaler, men så lever vi også i en svært uvanlig tid. Det er krig, uro og ettervirkninger av pandemi det har ført til økte levekostnader og gitt en mer utrygg verden, svarte Tung, og viste til regjeringens behov for å få ned inflasjonen.
– Så skjønner jeg godt at dette kom overraskende, men samtidig er det slik at det i avtaleteksten var tatt forbehold om nødvendige omprioriteringer og Stortingets godkjenning av budsjettvedtak. Det er grunnlaget for at avtalen kan sies opp, svarte Tung.
