Mandag etterlyste både Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen fortgang i arbeidet med å følge opp Bergsjø-rapporten fra 2017. Bakgrunnen var kontroversen i kjølvannet av en dom fra Bergen tingrett, der en kvinne ble dømt for hatefulle ytringer overfor Sumaya Jirde Ali.
Statssekretær i Justisdepartementet, Torkil Åmland (FrP), sier han ser med bekymring på utviklingen.
– Saken her gjelder utfordringer med ytringer som settes frem om dommere og andre aktører som opptrer i det offentliges tjeneste. Jeg ser med bekymring på utviklingen som beskrives, men mener at man må skille mellom dette spørsmålet og problemstillinger som angår eventuelle erstatningsoppgjør i etterkant av sikkerhetshendelser. Jeg finner i forlengelsen av dette grunn til å nevne at ytringene må vurderes strafferettslig, og at trusler mot ansatte i domstolene anmeldes og følges opp i praksis, sier Åmland.
Ligger i KMD
Åmland peker på at Bergsjø-rapporten gjelder et spørsmål om å opprette en særskilt erstatningsordning for dommere og andre ansatte i domstolene.
– Hvorvidt det bør opprettes særskilte erstatningsordninger for statsansatte, og hvordan disse i så fall bør innrettes, vurderes for tiden av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg mener at vi bør se rapporten i sammenheng med det arbeidet som allerede er igangsatt, sier Åmland.
KMD opplyser til Rett24 at saken er til behandling i departementet, og at de ikke kan si hva konklusjonen blir eller når en eventuell ordning vil være i drift.
Kontroversen i kjølvannet av dommen fra Bergen tingrett, har opphav i at det i kommentarfeltene på nettstedet Resett blant annet ble rettet fokus mot den aktuelle dommerfullmektigens familie. I en artikkel publisert på nettstedet, oppfordret dessuten en ekstern bidragsyter til at påtalejurister som tar ut slike tiltaler, navngis, «med de negative konsekvensene dette måtte få på det sosiale plan for politijuristene og deres pårørende».
– Et skarpt utsagn
Redaksjonssjef i Resett, Lars Akerhaug, beskriver setningen som «et skarpt utsagn».
– Jeg kan ikke svare utdypende om hva forfatteren mener, men jeg kan si noe om hvordan jeg leser setningen. For mange er det slik at om man deltar med innvandringsskeptiske perspektiver i offentlig debatt eller på sosiale medier, opplever svært mange at det får sosiale konsekvenser. Eksempler på det er sosiale relasjoner som blir brutt eller mer anstrengte. Noen opplever også karrieremessige begrensinger.
Han mener det er urimelig å tolke utsagnet som en oppfordring om represalier mot aktører i rettsvesenet.
– Ja, det mener jeg er en helt urimelig tolkning. Jeg leser det som et ønske om at de som har tatt ut tiltale og dømt i denne saken skal oppleve den form en for sosiale sanksjoner som for eksempel innvandringskritikere opplever. Dette er for ordens skyld ikke et ønske jeg deler, og noe som står for forfatterens egen regning. For min egen del skulle jeg ønske det i større grad var mulig å ha ulike standpunkt uten at det gikk utover sosiale relasjoner, enten man tar disse standpunktene i profesjonell kapasitet, som aktør i rettsvesenet eller man bare engasjerer seg på Facebook, sier Akerhaug.
